Kennel Lykkegjengen

Høst på Hafjell

2011-09-30T23:56:00.000-07:00

Solnedgangen. Utsikt fra toppen

Chili på toppen

Lykke på toppen

Fellesbilde på toppen. Det røde lyset gjør de litt "møkkete" i pelsen, men artig lys:)

Cobra på toppen. Cobra er planlagt parret på denne løpetiden.

Den siste uka i mai

2011-05-30T23:50:00.000-07:00

Mandag 30 mai, hadde jeg tatt fri på jobb, og var med Robin på skoletur til Jernbanemuseumet på Hamar. Der var det mye artig. Blant annet mini-tertitten. Det var veldig populært:) Balder var med på turen, og storkoste seg hele dagen med de store barna.

Robin passer på lillebror, klar for ny togtur.

Balder fylte 4 år 29 mai. Hipp hipp hurra. Det var feiring hele helgen. Fredag var det feiring i barnehagen. Lørdag var det voksen selskap, og søndag var det barneselskap. Barneselskapet var i barnehagen, med nedgravd skattekiste med "ekte" diamanter og gullpenger fra kaptein sabeltann. Alle var i hundre:)

Torsdag var vi på Tusenfryd og der fikk vi kjørt oss. Her er vi alle sammen i berg og dalbane. Robin i farta.

Hele familien opp i en ny attraksjon. Små vikingskip som ble heist opp ett tårn, og gikk rundt, samtidig som det plutselig falt. Vi lo godt:) Her falt det, og slik så halve familien ut:)

Her falt det på nytt igjen, og slik så andre delen av familien ut:)

Krona til bursdagsgutten:)

Og så over til våre komfortable hunder. Mens Lykke koser seg med sakko sekken, nyter Chili utsikten fra stolen. Lille raringen, her sitter hun godt, og ofte. Dette er liksom plassen hennes:)

Desverre ble det ingen dachs valper på oss, denne gangen heller. Cobra er neste mann ut, og blir mest sannsynlig parret rundt september, nøyaktig ett år siden forrige gang hun fikk valper. Deretter prøver vi på nytt med Fanta og Troya med en gang de løper på nytt.
En travel og spennende høst / førjulstid:))

Sommeren nærmer seg:)

2011-05-24T10:58:00.000-07:00

Det har gått litt trått med bloggingen, siden Hiff døde. Mistet liksom all piff på det omerådet. Men, det går seg vel til. Vi koser oss masse med de tre vi har igjen, men savner selfølgelig den store kosebamsen vår. Balder plukker blomster, og alle skal få, og selvsagt er Hiff også regnet med, for som han så fint sier, en til Mamma, en til Pappa, en til Robin og en til meg Balder, og en blomst til Hiff, ja Mamma Hiff må få en blomst selv om hun er død, og en til Chili, en til Lykke og en til Cobra. Ja her er ingen glemt...

De siste ukene siden sist blogging, er dette noe av det vi har gjort:

På tur til den nye hytta ved sjøen.

Vi hadde en flott helgetur hit. Desverre blåste det hvitt på sjøen, slik att det desverre ikke ble noen båt tur denne gangen, men vi får ha det til gode:)

Utsikten til sjøen var det ingen ting å si på. Båt er innkjøpt og da bør man vel ta seg ett båtfører kurs..

Robin koser seg i solkroken på sjø hytta.

Chili tar livet med ro og koser seg med en pinne.

Hva hører jeg her, he he, skikkelig søtnos:)

Hjemme igjen:

Mine hunder er en tanke komfortable! Egen sacco sekk på hverandaen må jo alle bernere ha... Lykke koser seg.

Turer i vogna:
Vi har satt vognen ett fantastisk sted. Campingplassen for de som ikke liker campingplasser! Her storkoser vi oss. Vogna blir brukt som ett telt, dog ett komfortabelt telt. Plassen har strøm og vann, så på kvelden koser vi oss med god middag, tv/film, kortspill etc. Mange fine ro og padleturer i ødemarken, og vi har stort sett bare selskap av dyr:) Helt fantastisk:)

Her er det Balder som skal på padletur

På ro turer, finner vi oss en øy og lager mat i kjele på bål, deilig. Her er det nudler og kokte egg, nam...

Denne karen møtte vi også. Han var så hissig att fresingen ble hørt langt av sted.

Her er mamma, Robin og Rune.

Mange måker møter vi påHer har vi padlet inn i ett større vann

Utsikten fra vogna

Påske 2011

2011-04-26T15:22:00.000-07:00

Bildene under kommer litt hulter til bulter. Alle er fra påsken.

Vi har hatt både vinter og sommer denne påsken. Første halvdel var vi på hytta og fikk mange dager med slalom. Faktisk så lenge att det til slutt var umulig å stå i anlegget. Da reiste vi ned til syd sverige og fikk oss litt sydentemperatur med fisking og vassing i vannet.

Dette er en merkelig kar vi møtte i dyrehagen i sverige. Så ut som en krysning av Ulv og rev. Skikkelig søt og jeg måtte ta masse bilder. Morsomt. Husker ikke navnet. Ulve str. på kroppen, faktisk enda lengre ben og med reve hodet og reve farger. Aldri sett ett slikt dyr før. Artig.

På påskeaften ble det brent stort bål. Jeg lekte meg litt med kamera, og dette er ett av bildene jeg tok.

Dagene i Sverige brukte vi til sykling, fisking, lett bading, skjell sanking og div. besøk rundt om kring, blant annet i en dyrehage. Her er Robin og Balder på blåskjell jakt.

Dette er Troya. Barnebarn av Laziba, en søt liten dame, som var på besøk før påsken.

Her er vi på fjellet. Fredag til onsdag var vi på hytta. Vi sto slalom hver dag og denne uken så løsnet det ordentlig for Balder. Han har stått mye på ski, men nå tok han plutselig heis alene og kjørte ned bakkene alene. Svingte og stoppet og koste seg masse. Selv voksen bakkene var han med i. Kjørte Gondol, stolheis og t-krok, så dette blir bra til neste år:)

Robin i Gondolen. Her er jeg og han på tur i bakkene. Robin er flink og jeg må innrømme att jeg av og til har problemer med å holde følge... Robin har hatt en del privattimer med ski lærere på Hafjell opp igjenom og det har virkelig vært lurt. Det blir det helt klart mer av, og da spørs det om ikke jeg også bør ha meg noen timer;)

Vi har passet Gucci (hannen i kullet) i påsken, og på vei ned fra hytta, så var vi hjemom ett par timer. Velaug og fam. som har Gucci (tispen fra samme kull), kom innom slik att søsknene fikk hilst og vi kost oss med en tur. De to fregne fjesene er jo bare helt nydelige, og kjente hverandre tydelig igjen og lekte masse.

Laziba, valpenes oldemor fulgte nøye med. Damen er blitt 10 år og litt gråere i fjeset enn før, men like sprek.

Vi har hatt en morsom ferie. Siste dagen tok vi med oss vognen fra Hafsten camping og til en campingplass for de som ikke liker campingplasser...det er faktisk det det står i brosjyren...midt i blinken for oss med andre ord. Plassen ligger i ett natur reservat og er idyllisk plassert ved vann. 100 m. mellom hver vognplass, med skog i mellom. Bålplass på hver plass. Her skal vi ro, fiske, sykle masse, svømme og bade og bare kose oss i naturen. Det har vært flott å være på Hafsten, vi har hatt plassen for oss selv i hele vinter, så det var litt av ett sjokk å komme onsdagen i påsken. Det var vogner overalt...jeg holdt på å snu i porten og kjøre tilbake til hytta, uff og uff. Og når trekkspill musikken begynte å gjalle mellom vognene, var det nummeret før hr.johansen forlot plassen, ha ha. Men 6 timer tilbake fristet ikke og jeg måtte bare hoppe i det. Heldigvis var vognene våre plassert "alene", drøye 10 m. fra camping kaoset, på en egen liten høyde og det var aldri mer enn vår og mamma sin vogn akkurat der, så vi var ikke så veldig berørt. Ja, det er ingen hemmelighet att vi ikke akkurat er noen campingmennesker. Vi bruker vogna som telt og benytter den til å komme oss ut i naturen. Vi vurderte vinteropplag, men fant ut att vi betalt nesten like mye å ha den ett fast sted i vintermåndene, og da hadde vi jo mulighet å benytte oss av den også. Ikke att vi har brukt den så mye, men vi fikk da en helg før jul, da vi også besøkte Liseberg. Og så har det vært ett par turer etter jul også. Helt greit og plassen var fin den, spesielt alene;) men jeg overlevde noen dager i påsken også. Og da jeg og hundene fikk vår egen fritid tidlig om morgenen halv annen time i skogen, slik att både jeg og hunder var slitne, gikk det jo alldeles utmerket;)) Og da jeg også fant ett "Fare for bjørn" skilt, var det jo litt ok allikevel. Tenk så spennende, bjørn i skogen. Dette var min sjangse til å se bjørn. Jeg og hundene trålte rundt i skogen, og det var ganske så spennende. Men "heldigvis" så vi ingen. Vi skremte riktignok livet av en turgåer, dypt inn i skogen. Ha ha, jeg, Robin og hundene var på morgen tur og hadde klatret oss opp til ett utsiktspunkt ca 4 km fra plassen. Og plutselig kom det noe brunt vaggende ut av buskene. Jeg var sikker på att det var bjørn, der jeg så det halvt bak meg. Jeg slapp Chili, som antagelig skvatt like mye som meg, og hun føyk av gårdet bjeffene. Så var det bare en stakkars turgåer med brun genser og staver, slik att gangen ble litt foroverbøyd og lut der han kom opp bakken. Men å komme ut fra en busk da gitt....ha ha, han skvatt vel like mye som meg. Og vi lo godt alle sammen da jeg sa jeg trodde han var en bjørn og slapp hunden på han;)) ja slikt kan det gå med nervene i helspenn.

Nå gleder vi oss til neste campingtur, dypt inni de svenske skoger, bare to timer fra oss, yohoo. Og snart er det klart for ny sesong på hytta, nemlig downhill sykling ned bakkene i stedenfor slalom, kult, Vi gleder oss:)

13 mars

2011-03-31T12:49:00.000-07:00

En trist dag for oss, da vår snille, gode, kjære gamle Hiff sovnet inn. Stakkars liten. Derfor har det tatt tid å komme seg hit å blogge litt, da velter liksom alt inn på nytt. Vi trøster oss med att vi fikk 11 gode år sammen:)

Når jeg tenker tilbake, så har liksom Hiff vært med "bestandig". Jeg regnet på det, og vi to har vært ett team i en tredjedel av livet mitt. Så det er klart slikt setter spor. Hun har overlevd "mange" generasjoner med bernere. Valper som har gått kurs hos meg, og møtt Hiff, er blitt voksne og "gamle" og borte og eiere har kommet med ny valp, som også har møtt Hiff, og disse hundene rakk også å få en anstendig alder. Ja, Hun overlevde selv Michael Jacson...

Hiff var med da jeg traff Ken, Hiff har vært med på mange hundefødsler hos oss og to barnefødsler. Hiff har vært den gode rolige tanten alle valper har oppdaget på sine første rundturer i stua, og som etterhvert også ble oppdrageren ettersom valpene ble større og frekkere. Robin har hatt Hiff ved sin side, helt siden han ble født. Støttet seg til Hiff, på sine første skritt, lekt oppå Hiff med allslags leker, og det samme har Balder fått oppleve.

Det er helt fantastisk å få oppleve å ha en gammel berner sennenhund. Desverre, så er det ikke altfor ofte vi har opplevd det, så vi nøt virkelig tiden med Hiff. Heldigvis var hun sprek for alderen, og det er vel egentlig det siste året, vi har merket att vi har en gammel hund, men selv da var hun med på gode runder i skog og mark. Å få se små grå hår som stadig ble flere, og få oppleve en gammel hunds sære vaner, er helt utrolig bra, så lenge de er friske vel og merke.

I forrige blogg skriver jeg att Hiff var med på jobb og gikk lange turer i skogen, i dyp snø med barna, helt utrolig, og så skal det gå så fort. Men men, det er jo egentlig fint att det går så fort også, så slipper lidelsene å vare så altfor lenge. På de turene, for en måneds tid siden husker jeg att jeg tenkte att det skal bli godt for Hiff til sommeren, slik att hun kan være med hver dag å oppleve slike gode turer. På grunn av kulda, har jo ikke hundene vært med i bilen, nå på vinteren. De har selvsagt vært med av og till, men ikke hver dag, slik de kan på våren, sommeren og høsten. Og jeg gledet meg til våren, og til att hun skulle få kose seg slik igjen. For hun virkelig blomstret opp den uka, og viste tydelig att dette var noe hun hadde savnet i vinter.

I vinterferien, syntes jeg hun pustet litt tungt, vi måtte ta en del hvilepauser og gå sakte. Allikevel, tok hun pinner og "hoppet" rundt, bare slik en 11 års gammel hund kan;) Uken etter var vi hos dyrlegen og fikk beskjed om att hun hadde lunge emfysem, og att dette mest sannsynlig var årsak. Alle blodprøver var fine, det var en ørliten forhøyning på det som kan indikere kreft hos en hund, men da denne også er forhøyet på hunder med skjelett lidelser, var det naturlig å tenke seg att dette stammet derifra. Spesielt da Hiff i allerhøyeste grad hadde skjelettlidelser. Bare en halv uke etter dette, var formen betraktelig redusert. De vanlige turløypene var slitsomme å gå, og det var pusting og pesing. Hun fikk ett "puste anfall" på kvelden etter bare å ha godt opp en bakke fra skogen, og da ringte jeg akutt vakten. Og av en eller annen grunn var det Katarina Storlien som svarte. Hun svarte også da Hiff kolapset på Hafjell for ca to år siden. Akkurat den personen jeg trengte å få tak i. Jeg fikk time dagen etter. Røntgenbilder av lungene ble tatt med, og det var mye friskt vev der, slik att den tunge pustingen skyldtes ikke lungeemfysem, selv om hun også hadde ett snev av dette. Katarina mistenkte hjerte, og tok nødvendige prøver. Hjerte hoppet og slo, 220 slag i minuttet, og var ikke veldig effektivt. Det var dette hun hadde regnet med. Og dette hun mistenkte Hiff led av da hun kolapset og ble sjekket for to år siden, men da var hun jo helt frisk, og ingen tegn til hjerte trøbbel. Nå var heller ikke hjerte stort, og det bruker det egentlig å være ved slike lidelser. Dessuten så hadde hun ikke hatt dette forkammer flimmeret lenge for hjertet var sterkt og ikke særlig preget av det hun nå var rammet av. Vi fikk medisiner og gode prognoser. Må bare nevne att begge dyrlegen, så "noe" i lungen, men begge to mente dette var en lymfeknute. Men med forbehold, som de sa. Dette var onsdag, samme uken som hun døde. Vi begynte på medisiner, men fra onsdagen gikk det kjapt nedover. Fra å kunne gå tur, til ikke å kunne gå tur, til ikke å kunne gå over stuegulvet, til ikke å klare å reise seg! Siste natten var jeg oppe, tunga var hvit/blålig og dette var ikke bra. Hun hadde sovnet inn selv den dagen, eller dagen etter, det er jeg helt sikker på. Men av redsel for att det kunne bli en vond opplevelse både for henne og meg, å nærmest bli kvalt, så måtte vi bare få hjulpet henne. Katarina var helt overrasket over utviklingen, men klokken 12 søndag, fikk Hiff sovne inn. I ettertid, når Katarina så utviklingen, så mente hun att den ufarlige "lymfeknuten"kjertelen allikevel var kreft, og lunge og hjerte går direkte inn mot hverandre, og att det var dette som påvirket hjerte på slutten. Heldigvis gikk det fort og hun var ikke dårlig mange dager, det gikk så utrolig fort, og vi kunne nærmest se det fra time til time. Allikevel er jeg av den oppfatning att man skal prøve med medisiner først, og vi var jo alle helt sikre på att det var forkammer flimmer. Og hun var tross alt ikke så dårlig, den onsdagen hun var hos Katarina og fikk medisiner.

Katarina fortalte att hun en gang hadde fått inn en hund som led av forkammer flimmer, og var mye mye dårligere enn det Hiff var, og den hadde kviknet til sakte med sikkert, så jeg mener fortsatt det var helt rett å gi det en sjanse. Og på en måte, sett nå i ettertid, er jeg glad vi fikk de fire dagene ekstra. Jeg og Hiff hadde mange og lange samtaler de dagene, for jeg må jo innrømme att jeg skjønte det nok litt jeg og. Det var mye kos, og jeg satt mye hos henne og så på tv derifra. Alle hunder har vel sine favorittplasser, i hvertfall har våres det, og Hiff sin var i stua, ved siden av min "arbeidsplass" ved pc'en:)

De andre hundene skjønte nok hvordan det gikk, Lykke og Cobra lå mye sammen med Hiff de to-tre siste dagene. Cobra ligger stort sett aldri noen andre steder enn i kurven sin, men nå la hun inntil magen til Hiff. Chili var ofte borte og da slikket både Hiff og Chili hverandre rene. Så søte.

Hele familien var med for å si farvel. Ungene satt foran i bilen og spilte DC, velkjente låter for Hiff, og Ken luftet de andre hundene, mens Hiff sovnet inn. Det var godt å få bruke bilen, da dette var en plass Hiff koste seg på og ikke minst var en kjent plass. Robin fikk også sett henne da hun var død, og sett att det faktisk så ut som hun sov, men selvsagt også att det var litt annerledes. Han fikk kjenne og kose, og forhåpentligvis ett naturlig syn på døden. De andre hundene fikk snuse og gjøre seg ferdige de også.

Da Tequila døde, tok jeg med Hiff inn, slik att hun fikk luktet og gjort seg ferdig. Det var noe personellet aldri hadde opplevd på Oslo Dyreklinikk, men jeg var fast bestemt på att det var riktig. Jeg og Hiff satt en time og gråt hos Tequila, og da vi kom hjem var det aldri noe søken eller leting etter henne. Så det syntes jeg er helt på sin rett, att hunden ikke bare plutselig blir borte, men att de kan få oppleve og lukte selv. Hiff fikk aldri noe traumatisk bilde på ett dyrlege kontor, og det har heller ikke Lykke, Chili eller Cobra fått. De skal få lov å gjøre seg ferdige de og, mener i hvertfall jeg. En uke etter var vi tilbake, og Lykke fikk sjekket to kuler på kroppen. Det var heldigvis bare fettkuler. Lykke var bli og fornøyd og viste ingen tegn på veterinær redsel;)) Vi var hos Katarina, nå også.

I vinterferien klippet jeg Hiff, og hun ble så fin. Kort klippet på ørene, fin i brystet og under magen og skikkelig søt. Når de er litt lange på ørene og får stelt ører, ben etc, så blir de jo bare så søte. Bildene herifra er ikke etter klippen. Jeg har ikke orket å overføre bildene fra kamera enda. Søteste godeste Hiffen min. Min beste venn. Hun som alltid passet på meg:))

Sov godt lille venn!

de to siste ukene

2011-03-03T00:40:00.000-08:00

Endelig vinterferie:) Men den startet med sykdom.... Ken kom hjem fra Alpene på lørdag og det var selvsagt stas. Søndag, da vi skulle reise, ble Balder dårlig. Kastet opp hele dagen og litt feber. Tenkte det var omgangsyke. Mandag, var hele han rødlig og tunga knall rød, akkurat som fargen på en kjærlighet! Det rareste jeg har sett. Fargene kommer ikke ordentlig frem på bildene jeg tok, det var mye sterkere. Hele familien måtte titte:) Da var det jo bare å ringe legevakta og høre hvordan man behandlet skarlagensfeber. Pencilin og ro var oppskriften, så vinterferien måtte pent vente. Men det spiller ingen rolle, det viktigste er selvsagt å bli bra:)

Rødlige knupper/flammer over hele kroppen.

På Lørdag fikk vi besøkt tante Pia i Folldal. Det var veldig koselig. Mye artig å finne på.

Her kjører Balder og Ken firehjuling.

Det var skikkelig kult:)

Robin og Ken. Robin syntes selvsagt et var kjempe kult:)

Robin i farta.

Bestefar (Pappa)måtte også teste firehjulingen.

Terje har sauer på gården, og de er på utegang. De har ett stort fjøs de kan vandre inn i, og stor uteplass og masse mat:) De var utrolig store, og sauene på Hafjell blir jo små i forhold.

Her er fjøset.

De var litt sky, og hadde ingen lyst å komme bort å hilse:)

Her er Odin (Terje sin sønn) og Robin i ett forsøk på å klappe sauen.

Etter sauebesøket, ble det litt aking. Her er Hedda (datteren til Terje) og Balder i full fart.

Mye morsomt på gården. En stor traktor. Balder syntes traktorer er veldig kult, så vi måtte jo ha bilde av dem.

Vi fikk da besøkt Pappa og AnneGrethe også, og vi storkoste oss. Her er vi på tur.
Selv Hiff er med:) Lykke trekker Anne Grethe og Robin på spark og Chili trekker Balder på spark kjelke:)

Det gikk unna:)

Alle sammen

En liten video fra spark turen:)

På ettermiddagen, tok jeg og Balder oss en liten tur. Robin og Bestefar gikk da på Ski. Rett bak huset, var det en liten lysløype (3 km), som de fikk testet.

Jeg tenkte Chili, kunne få trekke sparken. Men Chili er fortsatt redd for draget. Så det ble hopp og sprett og ut i alle kanter. Men vi fikk da avsluttet økten fint, med rett gange. Så håper vi det sitter til neste gang, hun skal ha drag.

Chili ble derfor kjapt erstattet med Lykke, og da ble det fart i sakene.
Lykke er gla i å jobbe, selv om farten på sparken ikke akkurat ble så stor;)

Her er vi i skogen, fine Lykken:)

En stolt kar:)

En liten videosnutt av spark turen.

Vi storkoser oss hos Pappa og AnneGrethe. God mat og mye morro:))

Hiff har også rukket å ha bursdag. Hun fylte 11 år 29 februar, ett søtt skuddårsbarn:)

Hiff holder stadig koken. Den uken Ken var i alpene, var hundene med på jobb. Og hver dag gikk vi lang tur i skogen, med barna. Hiff storkoste seg. Hoppet rundt og bjeffet. Det var den uka det snødde så mye også, og vi brøytet oss i vei gjennom skogen.

Så lenge det går sakte nok, og vi stopper mye, går det fint å gå en to timers tur. Og ungene skal jo utforske, klatre i trær etc, perfekt for Hiff:)

Men vi merker jo alderen, selv om humøret er på topp:)) Vi håper damen får feiret sin 12 års dag også:))

2011-02-14T10:47:00.000-08:00

Vogn tur til Sverige: Her er vi på tur. Ken og Balder i skogen

Bildene er tatt fra to ulike helger, de er blitt blandet litt, men det er tydelig å se hvor mye snø og is som er smeltet bare på en uke. Balder med Orange dress er siste helgen. Og Balder med svart dress er helgen før, helt utrolig hvor mye mer "sommer" det ble på en uke. Her har vi funnet lekeplassen. Rune og Robin på huskestativet. Det kilte godt i magen, morsomt.

Ken og Balder på huskestativet.

Her har vi gått en tur ned til stranda, og plutselig kom to store båter.

Det var to isbrytere, som kjørte forbi.

Det blåste litt, men det hjalp med hetter på.

På turen fant vi også ett knerten tre

Se så deilig. Ingen snø!

På turen fant vi også ett stort tre. Lykke har fortiden innbilt, og er en tanke skrullete. Og bare man sier Næ... så spretter hun rundt og tror det er valper i nærheten. Ken kunne ikke dy seg og pekte opp i treet og sa Næ... og hva får man da, jo en hoppende Lykke som piper og skal opp i treet! man kan jo aldri vite, kanskje var det en valp oppi treet også! Rare hunden;)

På plassen er det også treningsapparater som måtte prøves. Robin og Bestemor.

Balder sjekker isen, på denne stranden, var det ikke smeltet like mye enda.

Lekeplass. Ken og Robin

Vi koser oss masse i vogna, flott turterreng og mye aktiviteter.

I det siste har det vært iskaldt her hjemme, men man må jo ut for det:) Her er bilder fra denne helgen:

Skitur i minus 15.

Tøffingen på rattkjelke. Hjelm og briller må til, det går nemlig ganske fort:)

Raceren på ski. Robin går som en kule:)

Godt kledd må man være i -15. Fysj så kaldt, men vi klarte da 1 1/2 time i hurtig tempo. Cobra var for en gangs skyld strålende fornøyd med kåpa:)

Og slik så Lykke ut etter turen. Is både her og der:)

Og Chili, is på henne og:)

Yoho hvor det går. Hundene og vi elsker dette her:)

Hot Butter- Popcorn Song

2011-01-25T01:53:00.000-08:00

En koselig helg

2011-01-24T14:04:00.000-08:00

Søndag formiddag. Været var flott og to glade gutter er klar til en utedag:)

Først måtte vi teste skiene. Her er vi bak huset, på vei mot skogen. Hiff var også med på denne turen, da vi mest sannsynlig ikke nådde så langt;)

Det gikk ikke så fort bortover så Robin klatret litt opp på haugen og kjørte ned igjen, opp og ned.

Når første skituren var over, fant vi frem akebrett til Balder, slik att vi kunne få oss en litt lengre skitur. Hiff ble igjen hjemme. Her er vi på vei mot skogen. Mye som måtte rettes og ordnes;) Etter den slitsomme skituren, for Balder, ble restene etter lørdagsgodteriet med på tur, og dette falt stadig ut av akebrettet og måtte da reddes! Her på en av våre mange redningsaksjoner:)Pause. Balder sjekker att innholdet er på plass og Lykke og Cobra tar seg en aldri så liten hvil i solen "S". Chili trakk Robin, Lykke trakk Balder og Cobra løp litt her og litt der.

En liten videosnutt av turen gjennom skogen.

Det var ikke det enkleste terrenget gjennom skogen og vi brukte sikkert en time på å kløne oss igjennom. Men endelig. Premien var nypreparerte løyper, etter skogen:) Det gikk så det suste bortover. Robin slapp Chili og satte av sted. Jeg tok Chili og hang etter. Deilig med ett barn som går så fort, att han kan være "hare". Jeg nøt med andre ord turen og hang etter Chili:)) Her har vi kjørt forbi Robin, vi måtte ha litt konkurranse, så her kom vi oss forbi, vel og merke i en nedoverbakke:) Balder hang etter Lykke og det gikk fort, han styrte med en hånd og godteposen (nå heldigvis tom) i den andre hånden "S".
Lykke og Balder

Her er vi på slutten av turen:

Etter en flott og aktiv dag, var det sofakos. Her er jeg og Chili.

Chili kosejente:)

januar

2011-01-20T11:02:00.000-08:00

Da er vi tilbake i hverdagen, og her er det deilig tur med barnehagebarna i dag. Været var flott, og her testes en ny aktivitet. Cathrine sier: Skal vi forsøke å rulle ned bakken? og slik så det ut. Alle kastet seg ned og rullet av sted:)) søtnosene;) Lykke og bursdagsbarnet Chili var med på en to timers tur med barna i dag, deilig:)

Vi har besøk av elgen både morgen og kveld. Og i dag var den i hagen vår. Og som vanlig er jeg den mest entusiastiske av meg og ungene. "SE, SE en ELG......" jeg hoppet opp og ned, mens Robin og Balder tuslet etter....ha-ha. Men skal si de fikk opp øya, når elgen sto i hagen. 5 meter fra oss. Her har den tuslet ned på stien og spiser litt av buskene, ca 10 meter unna, og syntes ikke altfor godt bak buskene. Flotte dyret:) Tror den begynner å bli vant til meg og hundene, som sagt er det denne vi møter hver morgen og hver kveld. En drektig ku:))

Her er vi på Gaupespor jakt. Natt til fredag så jeg Gaupa, og dagen etter måtte jeg på sporjakt. Med på turen var Chili og Lykke. Jeg har møtt Gaupe før med dachs, og de frekke små trynene er jo ikke redd for noen ting, så i dag ble Cobraen hjemme;) hjemme ble også Hiff, i tilfelle vi skulle møte selveste damen. Her titter vi etter spor, hundene lurer og lukter ivrig. Hele denne haugen av snø, hoppet den over som ingenting, helt utrolig å se på. Syntes jeg så Chili eller Lykke hoppe over hele denne.....

Vi fant noen harespor

Og så fant vi Gaupesporet, akkurat der jeg så den hadde løpt. Stilig. Det snødde imidlertid noe veldig natt til fredag, så sporene var ikke helt tydelige, men morsomt allikevel. Da vi sto der og tittet ned i krattet, kom Gaupelyder, og Chili snurret hele hodet rundt, og da tuslet vi rolig hjemover igjen.... for å si det slik, mine hunder "løper" gjerne etter rev, hare, elg, katt etc, altså blir ivrig og har lyst å løpe. Men med de lydene var det ingen annen interesse enn å vike stedet med blikket og senke halen...og gå unna....og det sier vel litt...

Her er vi på nok en tur med barna i barnehagen. Ikke like fint vær denne dagen, men like blide for det:) Her er Lykke og Cobra

Chili koser seg som vanlig med pinner, og favoritten er å stjele fra barna....

Her er spetakkelet og hennes oldemor. Det ble desverre ingen tippoldebarn denne gangen etter Laziba, men vi prøver mot sommeren igjen. Fanta som ble parret. Fanta og Troya koser seg på Gran Canaria en månedstid. Da det ikke ble valper, fikk Fanta seg en ferie isteden:)

Hiffen på barnehagetur. Hun storkoser seg i sakte tempo og med barna. Her har vi en hvil.

Bilder fra romjula: her er Balder i pulken, klar til langrennstur.

Her står vi slalom i anlegget. Balder er allerede god på slalom og går på heisen og kjører ned selv. Robin så jeg ikke snurten av, men koste seg med Ken i storbakkene.

Robin klar til langrennstur.

Balder på langrennstur.

Hos pappa i jula. Og her er vi på tur med pappa, Pia og hennes hunder. En morsom og snill gjeng. Laziba syntes det var morsomt å se Pia og hundene igjen, så meg ville hun selvsagt ikke høre på. Midt inn i flokken sammen med Pia, hundene og pappa gikk hun. Lengst unna meg og mine kommandoer, he-he;) syntes ikke her, men hun er der, bak de to hundene som går inntil hverandre.

Nyttårsaften på hytta. Her kommer vi ut av hytta for å sende opp raketter. Det snødde tett.
Balder

og Robin:)

Vi har lekt litt med farger. Her har Robin ulike farger i håret.

og Balder:)

I barnehagen, på ny tur, lekte vi oss også litt med fargene.

2011

2011-01-12T12:20:00.000-08:00

Godt Nytt år:)

Voldsomt som tiden flyr. Vi har feiret både jul og nytt års aften, siden sist blogg, så nå var det på tide å skrive litt igjen.

Julaften ble tilbrakt hos Pappa på Hundtorp. Kjempe koselig og masse god mat, deilig. Vi var 9 mennesker og 13 hunder! En hunderik familie. Vi hadde som sagt Gucci og Laziba i tilegg til våre fire hjemmeboende, og Pia, min søster hadde med seg sine 7. Pia har trekkhunder, og de bodde ute.

Det var fryktelig kaldt i jula, i hvertfall på Hundtorp. På det kaldeste -30, og det var som om kulda krøyp gjennom veggene. Men vi fyret godt og storkoste oss inne i varmen.
Hundene måtte selvsagt få sine turer, men det var ikke bare vi tobente som satte pris på små turer og innekos i jula:)

Nyttårsaften ble tilbrakt på hytta med farfar. Deilige late dager her også, men vi fikk da våre daglige langrennsturer og noen turer i slalombakken ble det også. Robin er ivrig bruker av storbakkene og Balder i barnebakkene, så her er det en voksen på hvert sted, så får vi henge med så godt det lar seg gjøre:) Morsomt er det. Jeg passer nok best i barnebakkene, med roligere tempo, må jeg nok innrømme, men det er jo begrenset hvor lang tid det tar før Balder også skal i de store løypene, så det er vel snart bare å hive seg uti;)
Søndagen koste vi oss med Mamma og Rune i bakken og avlsuttet med Peppes Pizza. Kjempe koselig:)

Nå er det hverdagen igjen, spetakkelet og Oldemor er levert tilbake og vi gleder oss til vi ser de igjen:))

Den siste uken...

2010-12-19T00:59:00.000-08:00

Mandag var det Lucia fest i barnehagen. Balder gikk så fint, med lys og glitter:) Etterpå ble det lussekatter, gløgg og saft. En koselig fest:)

Tirsdag: Spetakkelet is back:) Hun har jaggu vokst på de 14 dagene også. Lang og tynn, og frøkna ser veldig så bra ut:) Gucci og Laziba skal være på ferie her i 14 dager. Begge to viste tydelig glede over å få komme "hjem".

Laziba fant plassen sin, og den er sammen med Hiff. De to gamle damene har delt mye opp igjennom de siste 10 årene, og hører helt klart sammen.

Titt tei, her sitter jeg godt. Laziba er blitt 10 år, og blir forhåpentligvis tipp oldemor 3 januar:)

Oldemor og oldebarn leker godt sammen. Laziba storkoser seg med Gucci, og det var veldig riktig å sende Gucci til Laziba. De er veldig like typer, og Gucci er mer lik sin oldemor enn sin mor, spesielt i væremåte. Det er to virrehoder, som stadig er på farten;0))

På onsdag var det Tae Kwondo trening for Robin. Han trener to ganger i uka, og denne onsdagen var det gradering. Robin var kjempe flink og ble premiert med å få hele to grader:)

Her blir han spurt av masteren (i sort dress), mens treneren sitter til venstre (med rødt belte). Robin kunne svarene og hilste når han ble snakket til, og svarte høyt og tydelig. Flinke gutten:0)
Her varmes det opp. Robin og kompisen Ulrik.

Lørdagen: perfekte forhold i skogen, masse snø og vi fikk oss nok en flott skitur. Og denne dagen måtte Chili jobbe. Til tider dro hun både meg og Balder, og hun er i ferd med å bli en flink trekkhund.

Det var masse snø i skogen, og ingen oppkjørte stier, så kjelken med Balder måtte brøyte seg vei:)

Balder var storfornøyd. Skikkelig kult.

Chili trekker:

Lykke fikk trekke Robin litt.

Robin snørekjører med Lykke. Litt snusing må selvsagt til.

Chili trekker meg og Balder. Balder storkoste seg og fort gikk det og.

Etter skituren, ble det en ny tur med alle sammen.

Lang lang rekke. Først går Chili, deretter Lykke, Cobra, Laziba og Gucci. Bak meg går Hiff.

Gucci, Hiff og Laziba var nemlig ikke med på skituren. Det blir altfor tøft for Hiff og Guzzi. Laziba hadde klart det fint, men hun begynner å bli litt stiv i hoften hun også, og høy snø er ikke det enkleste, og alle sammen fikk en times tur før skituren også, så de tre koste seg godt hjemme, mens vi andre gikk ski. De tre som var med på skituren, har så mye energi att de klarer fint tre turer etterhverandre. Av og til lurer jeg på om jeg gjør noe annet enn å gå i skogen;)

Mye morro i snøen. Gucci forsvinner nesten

Endelig tenker Lykke, senga mi. Hun var ikke den enste som var sliten:) Her har Gucci sovnet sammen med Lykke.

2010-12-13T13:37:00.000-08:00

Vi har pyntet juletreet:)

Nå er det jul hos oss. Vi pyntet treet i forrige uke. Begge ungene var syke, og da måtte vi finne på noe, som ikke krevde altfor mye energi, men som samtidig var gøy. Valget i år falt på plastikk tre. Ken og ungene har hvert år vært i skogen, på lillejuleaften og hogd tre. Det har vært en veldig fin juletradisjon, med bål i skogen etc. Mens jeg har vasket og ordnet huset.

Men, det er jo fryktelig trist å hogge ned ett flott tre, som man heller kan ha gleden av i mange år i skogen. Ha-ha, det er midt syn!! Så i år, kjøpte jeg plast tre, men vi får opprettholde tradisjonen med å gå i skogen allikevel. En annen ting er att vi er jo ofte ikke hjemme rundt juletider, og nå kan ungene ha gleden av treet mye lenger og jeg har ett flott sted å legge pakker, i steden for å gjemme dem i skapet. Hittil er vi veldig godt fornøyd, det er både pent og koselig å se på. Ungene er i hvertfall superfornøyde, de er stadig borte å pynter med hjemmelagde ting, titter på gaver og funderer veldig. Og att ungene er fornøyd med prøve ordningen, er jo superbra:)

Chili syntes det var morsomt å få ett tre i stua, og det var like før hun dro med seg hele treet og skulle leke litt. Heldigvis stoppet vi det:0)

Våteksemen til Lykke blir stadig bedre, men hun fortsetter nye 10 dager på antibiotika. Reineste hestekuren dette her, og maken til våteksem har jeg aldri vært borti. Og med berner, så føler jeg att jeg har god erfaring på det omerådet. Problemet er at nå får man ikke lenger kjøpt Bacimycin pudder på apoteket, det lages ikke mer. Hjelp, hva gjør vi da. Jeg har alltid brukt klorhexidin sprit og bacimycin pudder, og det har alltid funket. Men uten pudderet til å tørke opp, så fikk jeg et stort problem, i hvertfall på våteksemen til Lykke. Så nå gjelder det å finne noe nytt som skal tørke det opp på samme måte....

Søtnosen Lykke

Gamlemor Hiff, holder stadig koken:0) bank i bordet... hun spretter rundt på tur, men det er jo ikke lenger de lengste turene nå i snøen. Men hun tar da fortsatt pinner og skal kjefte på de andre og er fortsatt leder av flokken. Morsomt å se hvordan rutinene hennes har endret seg på sine gamle dager. Etter turer, skal det drikkes (mye), før den faste plassen finnes. Her koser hun seg og sover lenge og mye. Maten skal helst inntas på ettermiddagen, til nød så kan hun spise litt til frokost, men det er på middagsmåltidet hun spiser godt. Så da får hun selvsagt mest på disse måltidene. Om morgenen, må hun alltid ut. Fort. Om så morgenen starter kl 05. Fort ut og tisser og vil helst være ute. Er temperaturen grei, dvs. ikke kaldere enn - 5 kan hun gjerne bli liggende ett par timer. Ellers så må hun inn etter ca en halvtime. Men hun er fornøyd bare hun har fått gjennomført den rutinen, med å tisse og sove litt ute:) Hun styrer løpet selv, og vil helst være hjemme. Hun er ikke den ivrigste inn i bilen, og selv om alle andre drar, går hun gjerne til døra og vil inn. Da får hun Cobra som selskap, og tv'en på, så koser de seg hjemme:)
Gamle damer, må behandles med respekt ja;) dvs. å gjøre som de vil, ha-ha:)

søtnosen Hiff

Smurfesangen

2010-12-12T11:26:00.000-08:00

Vinter Camping

2010-12-08T02:17:00.000-08:00

I helgen har vi vært på Campingtur, av alle ting. Vi har kjørt vogna ned til Lysekil omerådet, og planen for helgen var å ta en tur på Liseberg.

Vi er jo enda helt ferske på dette campinglivet, men morsomt er det. For litt over ett halv år siden var det helt utenkelig å skulle ha campingvogn, og i hvertfall å være der på vinteren også. Men dette syntes vi er virkelig morsomt, og nå planlegger vi tur til helgen også. Ungene og vi storkoser oss, selv hundene setter pris på dette lille krypinne:0) Inni vogna er det godt og varmt, og med hjemmelagde riskaker og karameller og koselige glass barna har malt på med lys inni, ble det bare helt utrolig koselig.

Her har vi middag. Helt perfekt for hundene å få ligge under spisebordet....det kan jo fort komme noen smuler ned her:) Cobra og Hiff var hos moren til Ken. Der stortrivdes de, og Campinglivet på vinteren er ikke det letteste med Hiff. Mye ute i kulda, mye og lange turer etc. Nei, den gamle damen hadde det best hos Ellinor og fikk med seg Cobra som selskap.

Her er vi en tur ut på kvelden. Det blåste og ulte ute, med masse koselig julesnø. Inne var det godt og varmt. Vi har fått en plass for oss selv, helt øverst på omerådet. Helt ytterst i bildet er vår vogn, i midten er mamma og Rune sin vogn og nærmest er vogna til søsteren til Rune. Alle sammen var vi på plass. Paul er erfaren Camper og hjalp alle oss andre. I og med at alle vognene er helt nye, så hender det jo det er litt startproblemer både med utstyr etc. Så vi fikk god hjelp av Paul:)

her er vogna til Mamma og Rune, akkurat passe til to stk, og råtøff både inni og utenpå. Den inneholder dobbeltseng, kjøkken, bad med dusj og sittegruppe til tre. Denne kan gjøres om til seng for en. Helt ypperlig. På Liseberg var det så mange mennesker at det til tider var ganske så slitsomt. Men det er jo artig å ha tatt med seg Liseberg før jul også. Det var flott pyntet, og vi koste oss. Ett must på Liseberg er sukkerepler, og det måtte gutta få smake. Det falt tydelig i smak:)

Søndagen var det bading i snøen og laging av snømenn og snødinosaurer, morsomt. Akkurat her er det pause for de voksne.

Her er dinosauren ferdig laget, og gutta sitter på ryggen. Ikke lett å se av bildet, men den ble riktig stilig. Lekeapparatene står rett ved siden av vognene. Flott turterreng var det også der, og vi ble godt kjent i omerådet.

En morsom helg, og vi gleder oss til flere turer i vogna:)

Når det gjelder våteksemen til Lykke, blir den stadig bedre. Nå har vi holdt på siden en uke før Lp stevne på Alnabru, og endelig ser det ut til å bli noe bedre. Hun har gått på antibiotika i ca tre uker og vi har vasket og smurt flere ganger pr. dag. Våteksem er noe skikkelig herk, og Lykke har brukt å få den skikkelige hissige typen. Men jeg har aldri sett det så ille som denne gangen. Første uken med antibiotika trodde jeg att alt egentlig skulle roe seg ned, dagen før stevnet(selfølgelig) klorte hun seg opp på ny, og alt eksploderte og klødde noe voldsomt. Tror vi fikk poeng på to av 9 øvelser jeg, skikkelig kult m.a.o. Vel, vi gjennomførte og fikk valuta for det, med 5 i helhetsinntrykk!! Håpet var selfølgelig stort, på att det innen helgen etter skulle ha blitt så mye bedre. Årets siste stevne og vårt tredje stevne i kl III, var på Dogs4All. Men den gang ei, denne lørdagen måtte jeg kontakte dyrlegen, for da var i utgangspunktet antibiotika kuren ferdig, og såret var like betent og ille som helgen før. Vi fikk utvidet kuren, og skulle oppsøke dyrlegen etter noen dager for sjekk. Da vi først var på utstillingen, så kunne vi jo prøve oss. Men noe så flaut. Herregud, stakkars Lykke var på tur på egen hånd hun. Så det gikk ikke stort bedre på dette stevne.... Men vi gjennomførte tre stevner i kl. III før årsslutt og har fått oss masse erfaring. I hvertfall på hvordan ting ikke skal gjøres.....;) Jeg er jo som alltid positiv og velger å se det på den måten att nå kan det i hvertfall ikke bli værre....

Dagene etter Dogs4All, hovnet hele såret opp. Og det var tydelig att det lå masse verk under huden. Dette økte i omfang, og som bildet viser er det fortsatt en stor kul under selve såret. Denne kulen var på sitt verste større enn to tennisballer og dro seg som en tarm opp mot nakken og andre siden. Dyrlegen ville ikke tømme og skjære i huden, men økte dosen medisin, og håpte på att det skulle trekke seg tilbake. Nå 6 dager etter sist vet. besøk, er det blitt veldig bra. Det er fortsatt verk under såret, og fortsatt en tydelig kul, men denne minskes for hver dag. En stund jeg var riktig så redd for damen vår. Lykke har blitt holdt i ro, den siste uken, men i går tok vi oss en skitur. Det var tydelig att hun satte pris på dette:) Hun går fortsatt på medisiner og såret vaskes og smøres fortsatt og Lykke ligger ikke ute i snøen og blir våt eller kald. Litt kjedelig, men vi har faktisk fått trent litt LP inne. Nå er hun i hundre igjen:) Søte gode Lykken vår:0))

Lykkegjengens Gucci Gromjente

2010-11-29T13:26:00.000-08:00

Dere ser helt riktig. Navnet Guzzi er nå forandret til Gucci!!! Det har vel egentlig hele tiden vært meningen med C og ikke z, men det har jeg nok glemt på veien ett sted:) Godt man har slike flotte venner som kan minne om att Gucci skrives med C.

Gucci har i dag flyttet til sitt nye hjem, og det er jo selvsagt veldig trist. Men samtidig så hadde vi ingen mulighet å beholde en femte hund i huset. Men rart er det, og ikke hele tiden passe på om hun skal ut å tisse, eller hvor er hun nå? Gucci får det beste sted en valp kan ønske seg, hos Velaug og Roy, Dina og Laziba. Laziba er oldemor til Gucci og er tryggheten selv rundt valper. Vi kommer heldigvis til å se mye til Gucci fremover og det er ikke lenge til vi skal passe både hun og Laziba 14 dager i jula.

Laziba ble forresten andre beste veterantispe i helgen, så det er vi strålende fornøyd med. Resten av gjengen trengte helt klart ringtrening, så nå blir det utstillinger fremover. Dessuten så leste jeg det nye lydighetsprogrammet, så nå gleder jeg meg til å trene mer. Planen fremover er å satse litt mer på Chili. Lykke kan godt kl III momentene, og mange av elite øvelsene. Hun gjør det flott på trening, men er nødt å gå like bra i konkurranser som på trening ellers kommer vi ingen vei, i hvertfall ikke opp til Elite. Men den meste av jobben er nå gjort med Lykke, hun kan øvelsene og så må hun bare motiveres til å gidde å gjøre det i konkurranser også. Så får vi se. Vi får gå litt til i klasse tre. Og Chili har nok energi å jobbe med, så jeg får prioritere henne litt treningsmessig fremover.

Lykkegjengens Guzzi Gromjente

2010-11-18T08:54:00.000-08:00

Den lille damen sjarmerer oss alle, hun er bare veldig snill og søt. Guzzi har vært kullets tøffing og har minnet unektlig om sin søte oldemor Laziba;) Men alene igjen, viser hun helt klart andre sider av seg selv. En veldig rolig og lett valp å ha med å gjøre. Store deler av dagen soves det, og ellers tusler hun rundt i huset. Og merkelig nok, så søker hun Hiff når hun skal sove. Selv om Hiff viser store deler av tanngarden, skal hun krype helt inntil sin store helt, og som dachser flest gir hun seg ikke, og får selvsagt viljen sin:)

Her er vi ute og springer, snø er kult:)

Chili, fortsatt en del av barna;) Det kan jo tenkes Guzzi gjør noe spennende og det kan man ikke gå glipp av:0) Og Cobra snuser i vei.

Hm, skjer det noe spennende der borte kanskje?

Masse kult i gresset her. Stive gresstrå, artig.

Mye å utforske for små frøkner

Vel inne igjen, er det andre leker som skal lekes med. Her koser hun seg med en tidligere babyleke

søtnosen vår, koser seg skikkelig

Er jeg ikke pen:)

2010-11-15T11:37:00.000-08:00

Lykkegjengens Giovanni Gamadeus
"Knerten"

I dag var det lille gode Amadeus sin tur til å reise. Buhu:( Uff, alltid så trist med disse småtassene som flytter. Amadeus er en herlig fyr, fryktelig sjarmerende og fryktelig snill. Vi ønsker han og hans nye familie Lykke til:) Amadeus skal bo sammen med dachsen Chiquita, en koselig tispe som syntes valpene bare var så morsomme. Og tenk å være så heldig å skulle få en av dem med seg hjem også, tenker Chiquita syntes det er stas.

Stakkars Guzzi, hun prøver så godt hun kan å leke med seg selv. Spretter rundt på gulvet, men det er helt klart ikke det samme å være alene igjen. Men hun har jo mor Cobra, som nå må trå enda mer til. Cobra liker oppgaven og leker så godt hun kan:)

2010-11-14T09:57:00.000-08:00

Lykkegjengens Gants Go'blåePicazzo

"Lille Blå"

Picazzo, den unge herren med det stilige navnet, har nå reist. Uff, det er like trist hver eneste gang. Han er bare en skikkelig gromgutt, og vi ønsker han og familien Lykke til:) Picazzo skal bo sammen med dachsen Louis, jeg har lovet bilder av Louis her på bloggen, men har enda ikke klart å lokalisere hvor bildene er blitt av. Vi skal imidlertid besøke Picazzo, og da skal jeg få tatt bilde av de to guttene:)

Picazzo, nydusjet og tørket og klar til å bli hentet.

Til tørking ble skotørreren brukt!! den blåste med passe sterk luft til små dachse fnatter.

Siste kosen med mor og søsken. Valpekassa, fungerer nå som seng for gjengen.

Og så litt lek, før vi igjen sovner sammen. Her er de i senga til Lykke. Småtassene har den siste tiden løpt løs rundt i huset. De er blitt, så og si renslige, og er en stor del av resten av flokken. I går Lørdag var de hos veterinær og fikk Helseattest, alle helt perfekte. Ingen haleknekker, manglende tenner, over-eller underbitt, eller andre feil. Kjempe bra. Dessuten, ingen som tisset på dyrlegens kontor, wow, skal si vi imponerte dyrlegen gitt;) De hadde da sittet i bur, på vei til dyrlegen, satt og ventet der ca 30 min, før vi kom inn og de ble sluppet ut av buret. Der var de ca 30 min, løpende rundt på gulvet, før de ble båret ut, og da tisset alle sammen på snøen ute. Flinke bofser det, tenker jeg:) Det er som jeg alltid har sagt, det er hva man gjør det til selv. Men mye jobb, det kreves ja.

I går Lørdag, var vi også på besøk hos Pia (søstern). Hun bor i Kongsberg, og der var det såpass med snø, att det var såvidt bilen min kom opp. Med var ungene og farmoren min. Mamma og Rune var også der, og selvsagt valpene og Cobra. Valpene var selvsagt midtpunkt, nå har de forøvrig vært flere ganger hos min mor, så de er godt kjent med alle fjesene. Men de blir jo ikke mindre populære ettersom de vokser til. Nå er de fryktelig sjarmerende og jeg syntes selvsagt de er helt nydelige. De fikk masse oppmerksomhet, og føyk under sofaer og sofabord etc, og med valper til stede så trenger man jo ikke annen underholdning. Akkurat 8 uker var de i går, og desverre er det nå tid for att de flytter til sine nye hjem. Picazzo til Nesbru, ikke langt fra Asker. Og det er allerede planlagt ett besøk om en - to måneder. Jeg gleder meg:)

Amadeus har fått tak i en liten bjørn, kul leke dette her. Mye morsomt hos Pia, både vedkubber i stua og kule leker:)

Lykkegjengens Giovanni Gamadeus "Amadeus"

Ferdig badet og fønet. Amadeus flytter i morgen, så i natt blir det han og Guzzi samt Cobra som skal kose seg sammen.

Lykkegjengens Guzzi Gromjente

Og hva gjør vi med denne søte frøknen her da? Foreløpig blir hun her, har ikke funnet riktig hjem til henne enda. Uansett, så er det fryktelig koselig for oss å ha henne hjemme enn så lenge:)

Hvis noen mener de kan tilby frøkna ett godt hjem, så ta kontakt for en hyggelig prat:)

flere bilder av småtassene

2010-11-07T00:39:00.000-07:00

Småtassene er på hverandaen med de store, og det er kult. Her har lille blå funnet noe spennende

Chili er som vanlig ett av barna, det lekes hele tiden:)

Chili er med, fortsatt med lille Blå.

Her er det Chili og Amadeus som deler en pinne. Chili skal ha for at hun er snill og forsiktig.

Hiff er ikke like entusiastisk som Chili, he-he. Sjekk det oppgitte blikket. Her er det Guzzi som angriper foten hennes.

Guzzi har funnet seg et blad

Og Chili er fortsatt med.... her er det Amadeus og henne. Litt slikking og rengjøring må til inni mellom leken.

Lykke har mat i blikket og er meget fokusert på maten litt lenger fremme. Er det mulig å ikke spise maten sin liksom (og den maten var en ørliten leverposteibit...) ....Guzzi ser opp til sin store venn

Amadeus lukter på Hiff

Mat tid:

Hvem sin matskål har de overtatt denne gangen?

Jo det var Chili sin. Flott å se at instinktet til flokken er å føde opp de minste. Og det syntes jeg er helt på sin plass at de store gjør, og faktisk også en selvfølge. De skal ha såpass omsorg og selvtillitt att de skjønner at flokkens valper skal passes på. Det er privilegie til de små. Og disse spillereglene endres selvsagt i takt med valpenes alder. Jeg oppfordrer alltid til slik adferd og skryter av de når de gjør det. Jeg mener att flokken helt klart blir mykere av dette. Og vel så viktig er det att de store også ofte spiser uten de små, slik att gleden med å gi fra seg sin mat ikke snur til irritasjon. Flinke hundene det:)

Det var spennende mat altså.

Så var det min tur, Chili er på plass, når valpene leker videre.

2010-11-05T12:31:00.000-07:00

Lykke og jeg trener agility. Vi var i Lydighets konkurranse forrige lørdag, vi fikk en femteplass, og jeg var strålende fornøyd med damen, i hvertfall når jeg også fikk en stor pokal:) Da var alle smultringene glemt;)) På vei hjem fra skien, stoppet vi i Oslo og trente noen runder agility. Det er jo ikke noe vi gjør så veldig ofte, sist gang var på ferie i sommer. Men det er like mosromt hver gang og Lykke er som vanlig i hundre. Og som dommeren så dekkende sa; den hunden er det motor i!

Her er Lykke på bommen

Lykke hopper

Chili var også med, og fikk selvagt trent agility hun også. Hun var ikke like komfortabel på bommen, men syntes absolutt att agility er spennende.
Pokalen vår:)

Ellers har uken vært aktiv. Spente valpekjøpere har vært på besøk. Knerten skal hete Amadeus og skal bosette seg i Lier omerådet. Der skal han bo sammen med en annen dverg dachs tispe på 6 år, og med en eier som er instruktør, blir nok det veldig bra:) Kanskje vi får en liten lydighets tass i slekta også:) Valpene har vært ute og kjørt bil. Vi hentet blant annet pappa Pirkka, og valpene har fått hatt han hjemme i tre dager. Det var skikkelig kult, og gjett om de så opp til den flotte karen.
Her er det Knerten/Amadeus som hilser på Pappa.
De tar godt for seg i matfatet, og overtar stort sett matkoppene. Her er det Hiff sin matkopp som får selskap av to småtasser. Deilig att hundene er vant med valper, og ser på dem som valper og ikke små vesener som kan true deres plass i flokken. Valper får gjøre det de vil i den alderen:)

valpene ute på tur

2010-10-31T04:13:00.001-07:00

I dag var det strålende fint vær, 6 varme grader og sol. Derfor kledde vi på oss og tok med oss valpene, Cobra og Hiff på tur. Først brukte vi litt tid i skogen. Deretter kom vi ut på den åpne sletten med litt sand og grus. Og det var kult. Her er Guzzi i farta.

Guzzi og Knerten, jippy dette var kult.

Litt lek med mor

Knerten koser seg

Her var det mange spennende lukter

Å jeg må bare rulle meg litt altså

Guzzi

Lille Blå og Guzzi

Guzzi

Lille Blå

Balder og Knerten

Robin og Guzzi

Å så ble vi litt slitne. Da er en stor god pels god og varme seg på. Hiff og Lille Blå.

Lille Blå skal flytte til Oslo, til en veldig koselig familie. Der får han selskap av familiens hund, Louis, som er en sort/tan merle, langhåret dverg dachs. Louis har hilst på valpene, og maken til snill hannhund. Han syntes det var kjempe stas med valper, så det tror jeg blir flott for både Louis og lille Blå. Bilder av valpene og Louis som hilser på hverandre kommer i neste blogg:)

2010-10-28T14:08:00.000-07:00

Nye bilder av søtnosene:

Den blå jenta:
Her i lek med en liten ball.

Ballen var bare kjempe spennende

Legg merke til den lille labben, he-he, så søt.

Her er jeg blitt litt sliten.
------------------------------------------------------------------------------

Den blå gutten:

han liker også ballen: Litt sliten jeg også da, koser meg på kneet til Ken:) En rolig og stødig kar dette, ikke mye mas, eller bjeffing på han.

---------------------------------------------------------------------------------------

Den sorte gutten:

Her er det noe spennende inn i skapet...

Det var nemlig en liten kylling, den sa kvakk kvakk og knerten tenkte att denne skal jeg ta....

lille kylling får gjennomgå.

knerten kosegutt:)

flere valpebilder

2010-10-26T23:48:00.001-07:00

Dette er lille Blå, veldig lik sin søster. Nytt kamera er innkjøpt og med bedre blitz etc, fikk man bedre frem tegningene hans også i ansiktet. En flott kar med nydelig uttrykk og blikk.

Blå Blå i trav mot meg, fin flyt.

--------------------------------------------------------------------------------------------

Med nytt kamera, klarte jeg endelig å få tatt fine bilder av Knerten. Det var tydeligvis ikke så lett for det gamle å fokusere på ett sort lite hodet. Men med det nye kamera var det ingen sak. Han er en mer feminin utgave av sin bror. Har lenger kropp en sin søster, traver pent, og er en fin kar.

Ett forsøk på ståbilde. Beina blir litt skjeve, når man skal lukte og gå samtidig, men litt ser man:))

------------------------------------------------------------------------------------------

Gucci Gromjente, som alltid like pen:) Innen de andre var ferdig fotografert var hun sovnet. Så flere bilder senere:)

valp

2010-10-25T03:17:00.001-07:00

Dette er Gromjenta vår. Vi er knall fornøyde med hele kullet.

Gucci Gromjente

Gucci koser seg i armkroken til Velaug

Her er jeg, lille bøllefrø Knerten. Han elsker å dra i halen til sin mor, og er en skikkelig kosegutt. Knerten er blitt den roligste i kullet, og har en unik evne til å finne roen overalt. En trygg valp med andre ord.

En liten powernap måtte jeg ha nå. Valpene har hatt besøk av sin oldemor i dag, og det tar på med slike besøk. Oldemor Laziba var helt i hundre, hun elsker valper og skulle helst hatt med alle sammen hjem:)

Her er også Blå sliten:))

Å jeg legger meg litt på rygg og koser meg:)

video av valpene og oldemor Laziba

ny valpevideo

2010-10-23T14:13:00.000-07:00

Valpene er i full lek med Cobra. Hun storkoser seg med valpene sine, og er både oppdrager og lekekompis:) Skikkelig små bølletryner, og det skjer noe hele tiden. Disse er noen kvikke småtasser, det skal være sikkert.

Frekke er de også "S", men Lykke har ingenting i mot at Blå forsyner seg av middagen hennes. De er med andre ord fullverdige medlemmer av flokken, og alle passer på de små. Det skal bli artig å se hvor de små tassene havner, og å få følge de videre i livet.

Ny video fra Lørdags kveld. Valpene koser med Chili. Chili er voldssomt ivrig på å slikke de, stort sett hele tiden. Dette både til irritasjon og glede hos valpene "S".

valpe video

2010-10-23T03:02:00.000-07:00

Valpene er nå fem uker. De tar alt som den største selvfølge og raser rundt i huset. Å bite og herje med de store er selvsagt fryktelig morsomt. Lykke er den rolige og tillater alt. På bildet under er det den blå hannhunden som biter og drar i beina hennes. Lykke er like rolig, det ser faktisk ut som hun ikke merker det, men det gjør hun nok, for de skarpe små valpetennene er som små syler. Snille gode Lykke ligger like rolig:)

Knerten tar ett godt tak i poten til Lykke. Den sorte gutten.

Mere kos med Lykke, her deltar også valpemor Cobra

Etter en liten powernap er de klare igjen;)

Her er det lille Blå som lurer på om han snart kan få komme opp og ut i resten av huset.
Og jeg da, når skal jeg få komme opp? Lille blå er veldig skuffet over at kjøkkenet var stengt av. Det har aldri skjedd før, merkelige greier.... Jeg tok video, og hvis det i det hele tatt skulle være noen valper med, så måtte omerådet begrenses litt:) Ja ja, så får jeg tusle tilbake igjen da...
Her er videoen jeg tok. Desverre er nytt kamera fortsatt ikke kjøpt inn, slik at det gamle gjør så godt det kan. Det ble litt mørkt, men man ser da litt av de søte tassene.

valpebilder

2010-10-17T13:42:00.000-07:00

På høy tid å oppdatere bloggen. Beklageligvis mistet jeg kamera på en fjelltur, derfor har det tatt sin tid. Jeg har funnet igjen et gammelt kamera hjemme, så lenge, slik at jeg ihvertfall kunne få inn noen nye bilder av valpene.

Vi har hatt en deilig ferie på hytta, høstferie. Det var godt for alle, og ungene storkoste seg. Vi fikk oss mange turer i fjellet, faktisk to hver dag, ikke værst. De første dagene, var det utrolig dårlig vær, det var mange folk i hyttene, men man møtte faktisk ingen. Det blåste skikkelig og med mye tåke, og regn og snø, var det ikke akkurat fjellvær. Men vi kledde oss godt og fikk allikevel godt runden vår på fjellet. På noen av turene var det helt håpløs sikt, slik at jeg og Robin gikk med bånd mellom oss, ganske artig til å være på Hafjelltoppen;) Veldig greit at jeg er godt kjent, og veldig greit å lære Robin hva og hvordan man håndterer slikt vær. Balder og Ken koste seg på hytta, ikke vær for en tre-åring. Men utover uka, kom strålende solskinn, og det myldret av folk i fjellet. Alle skulle ut, og det var nesten så en savnet det dårlige været, og det å gå alene i fjellet. Kanskje jeg som er litt sær, som heller vil ha fjellet for meg selv med dårlig vær enn godt vær og fult av folk. Men, da gikk vi bare enda tidligere. Balder var og med, og koste seg over Hafjelltoppen, vi møtte mange ryper i lyngen, som skvatt opp der Lykke og Chili kom løpenden.

Det som var litt spennende, var at vi fant et sauekadaver (på stien vår opp fjellsida). Tydelig at det var drept, og at det måtte ha skjedd tidlig i sommer. Ett par dager senere fortalte tilfeldigvis naboen at de hadde funnet bjørnespor, tidlig i sommer. De hadde tatt bildet av sporet og sendt til spesialist, som hadde bekreftet at dette var bjørnespor. Morsomt. Da måtte jeg vise dem sauekadavaret. Ikke mye igjen av sauen, masse pels og knokler, men like spennende for det. Så nå titter vi ekstra godt. Nå er det ingen bjørn på Hafjell, så dette er nok en streifer som har passert, men det er observert bjørn også før, så da kan man jo titte litt ekstra. Kanskje man er så heldig å få sett en snurt av en bjørnerompe som tusler av gårdet. Jeg tok bildet av kadaveret, men desverre så forsvant det med kamera.

Valpene de vokser og vokser. Endelig fikk jeg ladet det gamle kameraet og tatt nye bilder:

Her er lille frøken. Vi vurderer å sette henne ut på fôr, så ta kontakt for en prat, hvis det høres interessant ut.

Foreløpig navn: Lykkegjengens ....Gucci

Den sorte gutten, er blitt stor. Han var veldig trøtt, så jeg måtte støtte hodet litt, søtnosen:)

"Knerten", her holder han på å sovne..... det er så godt å bli holdt og kost med...gjesp:)

Foreløpig navn: Lykkegjengens Gnerten Giovanni. "Knerten" er favoritten til Robin og Balder, de småkrangler om hvem som skal kose med han, og de skal helst bare ha han på fanget. Han sjarmerer folk rundt seg.

Lille Blå, får jeg blå øyne tro??

Gjett om jeg har lyst å beholde denne karen selv, han er bare helt nydelig.

Foreløpig navn er: Lykkegjengens ..... Blue Gant

Navnene må jobbes mer med, og det kommer også litt an på hva de kommer til å hete. Slik som disse: Cobra Chanel, DeBusta Dior, EKira Eternity, Amira Armani, Fanta Fendi, Dolce&Gabbana DeTroya, Filipenzo Ferrari, FrancoStef Ferre.... Dette er valper fra tidligere kull. Jeg prøver å "bake" inn hverdagsnavnet i stamtavlenavnet. På de over, så heter hundene Cobra, Busta, Kira, Mira, Fanta, Troya, Filip og Stef. Gøy for eierne å ha med navnet, så langt man klarer det, og så skal det passe med merkenavnene, som vi bruker. Morsomt. Så vi får tenke litt til:)

Gratulerer med 3 års dagen til Bonzo og Effi

2010-09-27T13:02:00.000-07:00

Bonzo

Effi

De to sjarmtrollene fra Lykkes første kull har bursdag i dag og fyller 3 år. Gratulerer så mye med dagen:)

Slik ser de to ut i dag: Bonzo

Effi

valpene en uke gamle

2010-09-26T11:46:00.000-07:00

Lille frøken

Valpene er nå blitt en uke gamle. De legger godt på seg og har nå mer enn doblet fødselsvekta. Små klumper, med store mager. De er dessuten veldig så rolige og behagelige. Når man tar de opp for litt kos, sovner de stort sett med en gang, og riktig koser seg. Slik som på bildet over. Hvis man holder de i denne stillingen og nesten lukker de inne i hendene, så tar det ikke mange sekunder før de sover så søtt:) Det er jo ikke ofte de blir plukket opp av kassa enda, men jeg må jo ha min lille dose valpekos hver dag, med hver og en, og det ser ut som de nyter den like mye som meg. Lover godt:))

Lille sorte Gullet, hanne 2

Han er bare helt nydelig, og elsker å kose på fanget. En stor sjarmør.

Lille Blå, hanne 1

Han trives fortsatt best ved matfatet, og det er viktig med en pupp i nærheten "S". Morsomt å få observere og se personlighetene til valpene komme mer og mer frem.

Hanne 1.

Her koser de seg i gangen, på deilig og mykt teppe, mens jeg byttet på valpekassa.

Begge gutta ønsker seg verdens beste hjem!!

valpene vokser

2010-09-21T13:07:00.001-07:00

De er bare supersøte alle sammen, helt herlige. Å ha valper er bare så koselig:)) Cobra er en veldig flink mor, hun ligger i kassa dag og natt og vokter de små. Ungene har allerede startet maset om å beholde en valp, helst alle tre selvsagt!! og igjen argumenteres det hardt med at vi mangler en guttehund.... vel, vi har jo to stk hann valper, så det skal bli gøy å se hvordan de vokser seg til: Dette er minstemann, hanne nr.2. Ble født som nr. 3 med ett sprell. Det var faktisk så mye sprell, att navlesnoren røyk med ett smell, snapp sa det! Det var alt for nærme og dermed "fosset" det blod. Jeg klarte å tenke klart, og fikk surret på hyssing. Heldigvis var Robin der, han hadde bedt om å bli vekket, så der satt han. Han fikk en stk sprellende dachs i hendene, og beskjeden hold denne rolig. Dermed fikk jeg surret på hyssingen. Det var ikke store stumpen å surre den i, men det holdt så vidt. Snoren datt imidlertid av noen ganger, men vi fikk surret den på hver gang. "Fossen" av blod gav seg imidlertid etter første surring, men jeg var litt spent. Ikke mye en slik liten kar, skal miste. Men han fortsatte like sprellende, og det er den lille karen fortsatt, en livlig kar med andre ord:)) Han spiser godt og legger på seg likt som de andre. Han var minstmann også når han ble født, faktisk ganske mye mindre også. Kanskje vi får en liten dverg eller en kanin str. Det er ihvertfall ikke navlesnoren, som er årsaken til størrelsen. I dag veide han 290 gr.

Dette er kennelens første blå valp, Hanne nr.1

Han ble født som nr. to, etter den dødfødte tispa. Etter litt rubbing mot håndkle ble han i full fart og heiv seg på puppen, og der har han vært siden "S". Han er stor og rolig og er en fin fyr. I dag veide han 360 gr.

Dette er Tispa. Født som fjerde og sistemann. Veldig stor under fødsel og kom med rumpa først. Som sin bror er hun rolig og alltid sulten:) Veide i dag 359gr.

Dette er G-kullet vårt på dachser, så noen kule navn på G må det bli:)

Chilli er fortiden veeldig innbilt. Hun sutrer og maser og spiser lite. Vil helst inn til valpene og skulle hun være så heldig å få en titt av dem, går øynene hennes helt i kryss:) Diverse bamser blir slikket og stelt! Stakkars Chilli.

valpene er født:)

2010-09-18T01:28:00.000-07:00

3 stk flotte valper etter Pirrka og Cobra ble født i natt. Første mann en sort tispe var desverre død. Her ligger en sort hannhund (underst) og to stk blå (tispa øverst og hannhunden nederst). Denne gangen er det i hvertfall ikke vanskelig å skille på valpene:) Tispa er litt lysere, mer sølv farget med sorte flekker, og hannhunden har litt mørkere grå farge med mindre sorte flekker. Stilige. Og jeg fikk den blå tispa jeg ønsket meg, men jeg klarer liksom ikke riktig å være kjempe glad og er selvsagt fortsatt litt preget av den som var død. Stakars liten, men slik er det bare. Den har nok ligget forlenge i fødselskanalen og jeg fikk desverre ikke liv i henne. Nr. to som kom var også temmelig livløs, men han fikk jeg fart i:) Vi får kose oss med de vi har.

Her ligger de. Tispa er som tisper flest, tar godt for seg i matfatet og blir nok god og rund:)

Ferie, del 3. og litt annet:)

2010-09-03T12:06:00.000-07:00

Etter Skjomen fjellet, var vi noen dager i Narvik. Her tar Ken og Balder Fjellheisen.

Før på dagen hadde Ken og Robin tatt fjellheisen, og gått ned igjen med hundene. En flott tur i nydelig vær. På onsdagen var det på tide å reise hjemover. Planen var å reise til Femunden, der vi skulle campe fra Torsdag til Lørdag sammen med mamma og Rune.

Onsdags morgen hoppet jeg og ungene på toget fra Narvik til Kiruna. Hiff var også med på toget. Slik slapp vi noen timer i bilen og ungene koste seg. Vi møtte Ken i Kiruna, han hadde holdt følge med toget og det var flere ganger vi så han fra toget. Turen gikk videre fra nord sverige og videre nedover. Rett etter Arvidsjaure kræsjet vi desverre med rein. En ubehaglig opplevelse, jeg håper vi slipper å oppleve igjen. Stakkars reinen, den kom seg opp og sjanglet innover skogen. I sverige skal man ringe larmcentralen på 112, og deretter blir man satt til riktig politi distrikt. Hun fikk tak i rein eieren, som kom bare 20 min. senere. Vi fant desverre ikke reinen, så han skulle sette hund på sporet. Jeg tror vi skal være veldig glad for å ha kjørt den store svarte bilen, med en mindre bil hadde den neppe vært kjørbar igjen. Hele kufangeren ble dyttet nesten inn i grillen og bilen må helt klart på verksted. Men den var kjørbar, slik at vi kom oss videre. Campingvogna fikk skader i ett bord, da noen bøker datt ned fra en hylle.

Torsdag kl 18 var vi i femunden. Overraskelsen var stor da Mamma og Rune også har kjøpt seg campingvogn. En tabbert. "Dråpen". Skikkelig stilig og perfekt til to mennesker. Her har man alt man trenger. Dobbeltseng i ene enden. Dusj og kjøkken i midten. Samt en sittegruppe med tv i andre enden. Elektriske vinduer og kul design:)

Det var godt med rein hele veien nedover fra nordsverige. Også på Femunden var det mange. Disse dyrene er jo bare helt fantastiske å se på. Og nå har vi ikke bare saue-reine hunder, men også reine-reine hunder!!

Ett hvitt eksemplar, i følge ungene var dette helt klart julenissens reinsdyr!

På fredagen, reiste vi til Røros. Her fikk vi tittet på byen. Deretter reiste vi litt utenfor sentrum og besøkte Olavsgruva. En nedlagt gruve, som har guidede turer ned i gruvene. Vi ble med, sammen med oss var ett par til med tre barn, en eldere mann og guiden. En liten gruppe. Her har Robin fått på seg hjelmen og vi er på vei nedover. Det var mange og bratte trapper rett ned, kjempe spennende:))

Balder har også på seg hjelm. Enkelte steder skallet vi i taket, og den gamle gruven var litt trang ett par steder.

Vi gikk og vi gikk, nedover bratte trapper og trange ganger. Morsomt. Det var selvsagt litt spesielt langt under bakken. Vi var i to gruver, først den eldste, der de brukte hammer og meisel. Her hadde de også hest, som fraktet ut steinen. Vi så spor etter hest og vogn. Deretter beveget vi oss over i en nyere gruve (denne ble stengt i 1976), her hadde de brukt dynamitt og gruvene hadde større haller og bedre plass. Her var det også jernbane og vogner som fraktet ut steinen.

Guiden vår var flink og fortalte ivrig om arbeiderene og forholdene deres, om malm og kobber, og hvordan alt hadde fungert.

Fine farger fikk vi også sett. Her er det malm som har irret og som skaper slik en fin farge.

Dette er pauserommet til arbeiderne. Stolene er laget av dynamitt kassene!

Det var verdt å ta turen ned i gruvene. Det var iskaldt jo lenger ned man kom, og jeg skal ærlig inrømme at det kom en liten panikkfølelse langt langt der nede. Men det gikk like fort over igjen. På turen opp fant vi jo ut hvor langt ned vi egentlig hadde gått. Det var endel trappetrinn oppover igjen:) Mener å huske vi var ca 150-200 m. nede. Turen varte 1 1/2 time, men det var mye stopp og titting på veien, og ungene hadde ingen problem med å holde følge. Balder gikk selv hele veien, både opp og ned, så det var ikke værre enn en fjelltur:)

På femunden fikk vi mange flotte turer på sykkel også. Artig. Helgen gikk fort i godt selskap.

--------------------------------------------------------------------------------------------

Vi har rukket å være hjemme ett par uker etter ferien. Det har blitt helt klart at Cobra venter valper, så nå gleder vi oss alle til det. Jeg har forøvrig i bloggen for lenge siden lovet ett bilde av dachs med kløv! Slik ser det altså ut:) Vi er på hytta i helgen, og her var kløven.

Her får man akkurat plass til noen nøkler og litt mat:)

Cobra er stor og rund:) Her kommer det "mange" sorte små, og kanskje noen blå! Vi vet selvsagt ikke hvor mange det er. Stor og rund er hun, johoo, vi gleder oss masse.

ferie, del 2

2010-08-21T14:47:00.001-07:00

Etter noen dager ved jernvann, reiste vi til Målselv for å titte på Blånisseland. Her venter vi på togturen inn i blåfjell:) Ett koselig lite sted, veldig fint laget og med mange fine attraksjoner.
Her er vi på gårdloftet, hvor en plast hest og en plast ku og diverse hinderløyper måtte testes.

Her testes blånisse tronenEtter Målselv, reiste vi på hytta ved Øse. Her har Ken, Robin og Chili hentet båten, slik at vi kan få oss litt fisk til middag.
Som fast tradisjon på Øse, så måtte vi sette garn også i år. Dette er fangsten. 14 stk fisk kom i garnet, en liten som akkurat hadde satt seg fast ble sluppet ut igjen. Fin størrelse på mange av dem, og vi hadde flere koselige fiskemiddager.
Hundene var riktig så nysgjerrig. Lykke syntes det hele var skremmende og ville ikke opp på hverandaen en gang. Hiff kunne lukte litt, Chili luktet og tittet masse, men det var nok en merkelig lukt, for hun satte i gang å skumme noe voldsomt. Det som ser ut som to hoggtenner på chili, er skum! Fiskene var pene i fargen ogsåDagene på øse var riktig så fine. Strålende sol og deilige temperaturer. Men vann temperaturen var ikke like deilig, jeg syntes det var iskaldt, men ungene ville bade. Kjekt med vest, når det er så kaldt at man nesten stivner i det man kommer uti, he-he. Robin hoppet fra rekka og kavet vilt for å komme fortest mulig opp igjen:)

Vi fikk oss også mange ro turer innover vannet. Rodde under motorveien, over i langvannet og videre inn i øsevann. Og selfølgelig måtte vi ha med stort og smått. I en gammel jolle, fikk vi da med oss alle sammen, og som bilde viser, er det tre stk bernere som tar hele gulvplassen;) Heldigvis er de rolige og snille, men de skjønte vel kanskje att her var det best å bare kul'n! Jeg satt bak, Robin og Cobra foran, og Ken og Balder i midten. Men på dette bildet er det Robin som ror. Ikke værst for en gjeng bernere som ikke har vært i båt før. Jeg tror de syntes det var deilig å bare duppe av gårdet, de sov i hvertfall hele turen.
Cobra sjekker sikten. Slik ligger hytta, helt ytterst på ett ness, med høye fjell rundt seg. Hytta kan ses mot venstre i bildet. Hytte, båt, flaggstang og naust.
Her er vi i øsevann og speider etter dupper. Vi plukket opp en dupp og en råtten pilkestang.

Dette er brua som skiller langvann og øsevann. I øsevann var det helt fantastisk fint. Grønt, klart vann med mange fosser rennende ned fra fjellende og slalåm bakkene bak.

Hundene storkoste seg på hytta. Mens vi sløyde fisken (vi hadde garn ute hver kveld, og fikk mange fisk morran etter, så det ble litt sløying), så fant Lykke ut at hun skulle svømme litt! En artig skrue, den hunden der, ja så da la hun bare på svøm da. Med 3 forundrende tilskuere. Og ikke lenge etter var alle fire i vannet og kavet rundt. Så da måtte jo jeg kaste litt pinner. Hiff er også flink å svømme, og Cobra selvsagt, men Chili derimot. Hun har ikke riktig dreisen på denne svømmingen enda. De andre svømte ut og hentet, mens hun sto trygt og ventet på å "fange" byttet.
Og som regel så klarte hun det også. Kjempe stolt av fangsten sin;)

Her sløyes fisken, og to karer følger spent med. For hver hannfisk en jubel fra gutta, som ivrig heier på alt med gutt, også antall døde guttefisker "S";))

Vi storkoste oss på Øsehytta og gleder oss til neste år. Neste år, planlegger vi noen dager ekstra på dette herlige stedet.

Vel tilbake i Narvik planla vi neste utflukt, som var opp på Skjomen fjellet. Men opp fjellet er veien smal og fryktelig bratt. Ikke var vi helt sikre på hvordan veien var heller, så vogna ble igjen og vi tok en dagstur.

Her er vi vel opp, og har kjørt ett stykke. Vi tok en stopp og gikk litt oppover. Det var fryktelig bratt. Her har vi en internspøk om ansiktsuttrykk, som Robin viser. Visstnok er det jeg som ser slik ut av og til:))

Søte gode Hiff er med. Hun klatret seg oppover fjellet, og nærmer seg sine 11 år. Godt gjort av en stor og tung bernerdame.

Da det var så bratt, var det selsvagt gøy å hoppe på små "hopp", og man fikk ett luftig svev. Her er Balder i lufta.

Og lenger inn i fjellheimen møtte vi disse, med sjørøverflagg vaiende i vinden....

Og enda lenger inn, tok vi en ny stopp og jeg måtte ta bilde av en bitteliten foss. Her gikk forøvrig jeg og ungene og gjemte oss for hundene. Ken var ved bilen og slapp de ut en etter en. Først hørte vi Lykke, hun snuste færlt. Vi hadde imidlertid gjort ruta litt vanskelig, over bekker og innom store steiner vi tråkket litt bak for så å gå videre. Lykke hang seg veldig opp i steinen vi hadde stått en stund ved, før hun raste videre. Deretter kom Chili, hun brukte ikke nesa, men løp på overvær,samtidig som hun hadde Lykke ett stykke foran, så hun løp mye på måfå og var ikke i nærheten av oss. Deretter hørte vi pip pip, bjeff bjeff, og det var Cobra som ikke klarte å holde følge med de foran. Hun brukte heller ikke nesa og løp 3 meter fra oss, ivrig på jakt etter de foran. helt utrolig, vi lo godt, jeg og ungene. Deretter hørte vi puste pese, puste pese, og det var Hiff. Litt tung i pusten, men ivrig småjogging opp fjellsida. Hun var nærmest og fant oss. De gamle er altså fortsatt best. Flott for ungene å være med på noe slik. Bare det å høre forskjell på hvordan de forskjellige hundene jobber, de lager jo også endel forskjellige lyder, både løpesett og pusting. Morsomt når de begynner å skille på dem, bare ved hjelp av lyder. Artig, så dette skal vi helt klart gjøre mer av.

Her er vi på vei ned igjen. Ser ikke så bratt ut, men det er det! Over skyene kan man skimte en fjelltopp, og vi er kommet ett stykke nedover. helt utrolig at det opp på et fjell, er milevis med veier, nye fjell og mange mange vann, også store. Fantastisk fint. Og her blir det helt klart camping til neste år.

Mer bilder i neste innlegg.

Ferie:))

2010-08-15T13:48:00.001-07:00

"Eyla" - Lykkegjengens Eylabeth Erden

Vi har hatt tre ukers ferie, deilig. I år var vi litt usikre på hva vi skulle finne på, men Ken hadde ett glimrende forslag, nemlig "Villmarksferie" i nord. Og det er alltid koselig med ferie i Narvik & omegn:))

På vei nordover fikk vi mulighet til å hilse på Lykkegjengens Eylabeth Erden. Vi har ikke sett Eyla siden hun reiste fra oss som 8 uker, men vi har fått mange bilder og telefoner om hvordan hun har det. Morsomt att det klaffet å hilse på, og særlig gøy som oppdretter å hilse på en av "baby'ene" våre. Eyla har blitt en flott tispe og veldig lik slekta, ikke noen tvil om att hun har det bra ja:)

Den søte frøkna:)

Det er gøy å se hvor lik Eyla er sin mor, Mira. Samme ører, øyne og snuteparti. Eyla har også sorte tegninger på ørene, slik Mira har. Kjempe morsomt. Tusen takk for titten Oddny, vi storkoste oss:)

Vi er jo veldig glade i naturen, både to- og firebente i vår familie. Men jeg skal ærlig innrømme att å ligge tre uker i telt, ikke fristet meg så veldig. Veldig glad i naturen hele dagen, men veldig glad i å ligge komfortabelt, ha skikkelig tak over hodet og myggfrie soner:) Så litt på impuls kjøpte vi en campingvogn for å teste noe vi aldri har gjort før. Den kunne ikke være for stor, da målet var å komme seg unna campingplasser og ut i naturen. Agregat ble kjøpt inn, for å gi strøm, og vi tittet på endel vogner. Valget falt på en litt mindre modell av Agria, som forhandler forsikret om ville komme seg frem stort sett overalt. Høy under og akkurat passe stor. Den ble nok litt større, enn det vi først begynte å titte etter, men vi er kjempe fornøyd. Vogna er helt super og passer perfekt til oss.

En skikkelig morsom ferie har vi hatt. Da vi er helt grønne på feltet, har det blitt mange lattermilde episoder:)

I vogna er det tre køyer, stort bad, med egen dusj. Etter lange turer/sykkelturer er det greit å kunne ta seg en dusj, og veldig greit å slippe å sitte oppå doen! Til og med plass til en berner i den dusjen, kult:) I tilegg er det kjøkken plass, en liten sittegruppe og en hoved sittegruppe bakerst i vogna. Så helt grei plass, hvis det skulle øse ned i Narvik fjellene, og det gjør det jo faktisk ganske ofte;)

Her har vi kommet til Narvik, og kommet oss opp på fjellet. Nærmere bestemt demningen ved Jernvann. Dunkene er fylt med vann, og vi er klare for noen dager i det fri. Helt ypperlig måte å komme seg ut i naturen, he-he, deilig med pc og varm dusj på kvelden!!

Cobra fikk selvsagt spesial plass på teppe under den minste sittegruppen, der storkoste hun seg:) Med på kjøpet av vogna fikk vi også med markise med vegger, slik att det blir som ett fortelt, men tar kortere tid å sette opp. Dessuten blir det nok ikke så tett som i ett fortelt, og passer glimrende til å huse tre stykk pesende og varme berner damer "S". Det er jo ikke store plassen i en campingvogn, og varmt blir det og, så hundene (bernere) storkoste seg med den løsningen.

Den snille fetteren til Ken lånte oss kanoen sin, slik at det fikk vi også testet ut. Kano tur med fiskestang (dårging), helt fantastisk. Ørnen kom også frem og seilte over hodene våres, kanskje han så seg ut Cobra som ett lite måltid! Uff, uansett var det fint å se ørnen, og den holdt god avstand. Turen ble komplett da fisken beit på, og stekt Røye smakte fortreffelig som kveldsmat.
To spente gutter

Fisken vi fikk, fin størrelse og nok til to glade gutter

Nam, dette var godt

Ved jernvann, er det flotte turløyper. Dette er "stigen", en trase som ble brukt av tyskerne for å komme seg opp på fjellet. Jeg og Robin og hundene tok oss en kveldstur, og målet var selvsagt å finne stigen. Vi brukte to dager (to kveldsturer) før vi fant den:) Det er godt Robin er fjellvant og flink i fjellet, for det var endel klatring for å komme frem.

Her har gutta vært på tur og fisket litt. Balder holder stolt opp en liten kar. Det var selvagt fryktelig mye mygg, så myggnetting var ett must. Det var faktisk så mye mygg på dette stedet att det var svart rundt vinduene, æsj. Hundene måtte ligge i bilen om natta, ingen vits med markise telt her. De svermet overalt, og greit for hundene å komme bort fra de om natta. Men når Ken dro på kveldsturer med fiskestang og hundene (Lykke og Chili), lå selvagt Hiff og Cobra og snorket i takt med ungene inn i vogna. Litt spesial behandling må jo den gamle dama få. Cobra var stort sett inne hele tiden, og rømte myggen, og det fikk hun selvsagt lov til. Heldigvis ga myggen seg utover i ferien, ellers så var dette stedet kanskje ekstra hardt rammet. Men vi storkoste oss for det, hundene var stort sett på tur hele tiden, det begynte med fisketurer, fortsatte med sykkelturer og sluttet med lange kveldturer med Ken. Lykke digget dette Campinglivet. Hun har blitt døpt om til "Virre". Hun er i farta hele tiden, løper uten mål og mening og virrer rundt. Når Ken fisker, hyler og piper hun av iver etter å få opp denne fisken, for deretter og virre videre "S". Chili, skjønte ikke stort av opplegget og løp etter Lykke, rimelig frustrert av Lykkes løping uten mål og mening! Chili hadde ett passende uttrykk som: "var dette virkelig nødvendig" og løp videre etter Lykke, for deretter å komme med samme oppgitte og litt frustrerte uttrykk på nytt. Ha ha og slik fortsatte det, stort sett hele ferien.

Hiff var selvsagt ikke med på alle disse turene, og fikk Cobra som selskap. Cobra hadde helt klart ingen ting i mot det, og jeg lurer færlt på om hun bærer på en liten hemmelighet:) Spennende.

Mer bilder fra turen kommer i neste innlegg.

Lykkegjengens Fanta Fendi

2010-07-22T13:03:00.000-07:00

Fanta

I dag er Pirrka reist hjem og vi takker så mye for lånet av ham:) En flott kar.

Litt av en dachse uke;)

2010-07-21T12:54:00.000-07:00

Vi har hatt mange søte dachsevenner her den siste uken. På lørdagen kjørte vi og hentet Troya. Der fikk vi dessuten også sett Fanta (Lykkegjengens Fanta Fendi) igjen og hun var bare blitt helt nydelig. Det blir ihvertfall utstillinger på henne utover høsten. Hun har vokst seg til en meget flott dame, og jeg er super fornøyd med kombinasjonen Cobra og Toivo (Tomjantin Double or Quits) Fanta

Jeg fikk også tatt ett samlebilde av alle fire.

Fra venstre Laziba (LaZiba av LeeArmand), Cobra(Lykkegjengens Cobra Chanel), Troya (Lykkegjengens Dolce & Gabbana DeTroya) og Fanta (Lykkegjengens Fanta Fendi). Vi mangler bare Mira (Lazibasin Amira Armani) datter av Laziba og mor til Cobra, så hadde vi hatt bilde av fire generasjoner:) Troya

Troya er også blitt en flott dame.

På søndagen var planen å hente begge gutta. De kom rett fra utstilling på Elverum og hadde fått hvert sitt cert den dagen. Vi valgte desverre å bare ta med den ene hannunden. Grunnen er så enkel som att markedet visstnok er litt tregt om dagen og det er flere oppdrettere som sitter med veldig mange valper, som også begynner å bli over 4 mnd. gamle! Troya er fortsatt ung og det spiller ingen rolle å drøye parringen til neste løpetid. Ergelig også. Men jeg skulle jo så gjerne hatt valper etter Troya og hannhunden nå. Det er rart med det, men når man først har funnet en kombinasjon og tenkt på den lenge, så er det kjedelig å vente;)

Det positive er att Cobra er parret. Til nå tre ganger, så da krysser vi fingre og tær for valper i september. Den utvalgte er Tomjantin Queue For Blue, "Pirkka"

Pirrka

Pirrka er blåfarget, han er oppmålt til standard, men det er bare Dverg i linjene bakover, faktisk også kanin. Han er en liten standard, og resten av kullet han ble født i er dverg, derfor er jeg ikke redd for att valpene skal bli store. En spennende kombinasjon, syntes nå jeg og det er artig att eier av Pirrka syntes det samme.

Pirrka har dessuten blå øyne, helt nydelig er han.

Da han kom syntes han ikke noe om bernerne, fysj for noen store beist!! Men etter noen dager her i huset er de helt greie. Han har ett glimrende gemytt og turer med barna i barnehagen var null problem, selv om de både syklet, ropte, tutet og oiet:) En rolig herremann.

Pirrka sjarmerer de fleste;)

Her i huset er det bare to dachser igjen, og det er Cobra og Pirrka. Tenker å se om vi får til en parring i morgen og. Laziba reiste på søndag, Troya reiste i går (tirsdag), så nå begynner det å bli stille igjen. Artig med litt liv. Ett skikkelig Dachse liv.

Valpeplaner

2010-07-15T11:53:00.000-07:00

Yohoo, vi har valpeplaner:) Denne gangen ser det ut til å klaffe med løpetid og parring, kjempe spennende. Men vi har nå ikke parret enda, så vi får nå først se om alt går slik vi vil.
Cobra er den utvalgte denne gang, det er 1 1/2 år siden sist gang hun hadde valper. Da ble hun parret med en flott herremann med navn Tomjantin Double Or Quits. En sort LH Dverg Dachs og fikk 2 sorte hannhunder og 1 sort tispe. Tispa beholdt vi selv og er Lykkegjengens Fanta Fendi. Vi er super fornøyd med de valpene. Denne gangen er den utvalgte blå farget, slik at eventuelle valper blir sorte eller blå. Da håper jeg selvsagt på en perfekt blå tispe;) Hannhunden så jeg som ung herremann, sist gang jeg parret Cobra, og jeg ble bare helt betatt. Han er ikke mindre sjarmerende nå og har ett herlig gemytt, flott stamtavle og gode utstillingsresultater. Så da håper jeg vi får full klaff. Mer bilder og info kommer etter parringen.
Vi vurderer også å parre Lykkegjengens Dolce&Gabbanas DeTroya "Troya". Hun startet å løpe samme dag som Cobra og her er også hannhunden plukket ut for lenge siden. Troya er forholdsvis stor, slik att denne herremannen er mindre enn henne. Han er av fargen rød, slik som Troya, slik att her vil eventuelle valper være røde. Troya er etter Lykkegjengens Creamy Chia.
Å så spennende, jeg gleder meg masse.
Fortiden har vi også Laziba her i huset, alltid koselig med den lille damen. Hun storkoser seg og nyter tiden hjemme. Vi var til behandling hos Are Thoresen, og nå får snart hele familien behandling:) Balder og Robin er fortsatt fri for medisinbruk og viser gode fremskritt. Laziba får behandling får stiv bakpart, hun ble påkjørt for 5 år siden og har i sine eldre dager blitt noe stiv. Hiff ble veldig mye værre etter forrige behandling og har hatt endel problemer med å gå lengre turer. Hun har mye forkalkninger i ryggen og disse treffer nervebaner til bein og blære, slik att bakbena er stive og subber og hun er inkontinent. Hun hadde jo også stoppet med medisiner, men siste måneden har vi startet igjen. Thoresen mener allikevel att hun er på god vei, og att disse symptomene er helt vanlige på den typen lidelse. Han har satt i gang mer blodomløp i ryggen. Og med medisiner er det ingen lekkasje. Men vi merker jo att damen er 10 1/2, så vi får bare håpe hun får flere gode år. Hun er fortsatt veldig leken og gla og er på ingen måter ferdig med livet. Denne gangen fikk også Lykke behandling, hun er jo som nevnt før Veldig Hormonell. Helt håpløs til tider og veldig vanskelig å forutsi. Dette har jo kommet godt tilsynet i LP ringen. Enten er hun dau, eller helt i hundre og hopper og spretter på egen hånd:) Hver gang en av tispene i huset får løpetid, får hun innbilt, melk i puppa, graver store hull og piper rundt. Så nå fikk hoppetussa behandling. Han mistenkte nok att ikke alt av livmora er operert ut, og att dette skaper problemer. Det skal bli spennende å se. Håpet er jo att hun kan bruke energien sin på riktig måte.
Vel, det var alt for nå.

vi nyter sommeren

2010-07-06T14:54:00.000-07:00

Ett lite videoklipp av ungene som trener hund. Robin forsøker å lære Balder hvordan han skal stille Cobra;)) He he, ganske så søte altså.

Ellers jobbes det for fullt hver dag, jeg storkoser meg i barnehagen. Forrige uke ruslet vi bort til storsenteret, en tur som tok en time hver vei. På senteret innstallerte vi oss i lekerommet. Her var det ballrom, lego, bilbaner, fly, prinsesse slott, klatrevegg etc, virkelig flott. Vi får prøve å ta turen innom med barna en gang til i sommer, ungene storkoste seg og hele dagen gikk med.

For tiden titter vi på Campingvogn, hjelp litt harry kanskje, men for å henge med på fotball cuper og selvsagt hundekonkurranser etc er det kanskje kjekt med en vogn allikevel. Vi får se, det er stadig bare på titte stadiet. Det er i hvertfall nok å titte på.

Ha en fortsatt god uke:))

Vi har hatt 11 deilige dager i Spania:))

2010-06-22T13:41:00.000-07:00

Det har vært dårlig med oppdateringer på bloggen den siste tiden, og det skyldes rett og slett att vi har hatt ferie. Torsdag 10/06, dro vi tidlig (04) til flyplassen og kom oss på flyet. Vi landet 10 og hadde hele dagen å kose oss på. Lurt å reise tidlig, da går liksom ikke hele dagen bort til reising. Pappa og Anne grethe har bodd i Spania i to år, og vi reiste ned for å feire 60 års dagen til Pappa. Vi hadde en alletiders ferie, masse bading på flotte strender i Benidorm, besøk på badeland, flott bursdagsfeiring, og masse masse mer. Det var jeg og ungene som dro, sammen med Pia (søsteren min), Ken var desverre hjemme og jobbet og passet hunder! Han har allerede bestemt att neste tur nedover, skal han være med på;)
I tillegg kom 4 av ungene til Anne Grethe nedover med samboere og unger. Erik og samboer var hjemme, da de i disse dager venter barn nr. to. Totalt var vi 19 stykker, og vi fikk feiret masse bursdager. Først ble det feiring av Balder og Andrea, som begge var blitt tre år noen dager før vi kom ned til Spania. Deretter var det feiring av 60-åringen. Den ene dagen feiret vi hjemme i huset hos pappa og AnneGrethe, med god mat, masse kaker og mange sanger vi alle hadde laget.
Den andre dagen, Fredagen feiret vi både Pappa og Sander på resturant. Begge hadde selvsagt kroner:)) Sander fylte 9 år.
Robin og Sander er gode venner og har mye gøy sammen. Jeg, ungene og Pia bodde hos Pappa, de andre var fordelt på to leiligheter i Benidorm. Sander lå over ett par dager hos oss, slik att guttene skulle få mere tid sammen.

Vi har også fått en tur innom sykehus, Robin hadde ett døgn med kraftige magesmerter og ble nesten innlagt. De var redd for blindtarmbetennelse. Og spanske privat sykehus er i hvertfall ikke farlig å havne på. Flotte nye lokaler med antageligvis alt innen det som trengs av nytt utstyr. Robin måtte gjennom røntgen og blodprøve og de ville ha han til observasjon natta over. Jeg hadde imidlertid ikke så veldig lyst å ha han der, vi bodde fem minutter unna sykehuset, så vi fikk han med hjem, med beskjed om å observere og følge med hele natta. Og beskjed om å returnere om morgenen hvis smertene ikke hadde gitt seg, og han måtte ikke spise noen ting før han kom tilbake. Heldigvis var han bedre dagen etter og vi slapp med skrekken. Det var jo en liten stund litt panikk med tanke på operasjon i ett fremmed land, heldigvis slapp vi det. Legen mente det mest sannsynlig var ett virus, og tre dager etter ble Balder også dårlig. Helt det samme, feber og magesmerter. Ikke de voldsomme smertene som Robin hadde heldigvis. Så da var det nok noe som gikk. Men Uansett flotte sykehus, så er det ikke så gøy å ha syke barn i fremmed land. Men, det gikk jo det og:)

Vi har kost oss masse med familien og skulle selvsagt ønsket vi kunne være lenger:)

Bilder kommer etterhvert.

Bursdagshelg

2010-05-30T12:44:00.000-07:00

Denne helgen har det vært bursdagsfeiring 3 dager til ende! Balder fylte tre år lørdagen, og det startet på fredag i barnehagen. Han fikk flott krone og vi hadde bursdagssamling med bursdagssang, blåsing av ballonger, gjette leker etc. Deretter lagde Malin gode pannekaker med banan i røra, nam det var godt:)

Lørdagen, som var selve dagen, var vi først i bursdagsselskap hos Louise i barnehagen som også fyller tre år.

Her kjører noen av dem tog, kjempe kult:)) Bursdags gutten Balder Sebastian

Robin var også i selskap, han var hos ei i klassen sin som feiret på kaserna på Sessvollmoen. De hadde blant annet vært inne i ett helikopter og testet knapper og spaker, artig.

Kl.15 på lørdagen var det voksen selskap hos oss. Veldig koselig og mange flotte gaver.

Søndag var det barneselskap, med barn fra avdelingen i barnehagen. De storkoste seg og bursdagsbarnet var i hundre:)) kaker, gele, saft og pølser ble fortært innemellom lek og morro.

Her i ett rolig øyeblikk ved maten

Premien Lykke vant på Frya (Vinner Agility Stor, Nykommer) var denne flotte bollen fra Hadeland Glassverk. Den var riktig så stilig i dag, med grønn gele med rosiner og eplebiter, oppi. Godt vi har slike flinke hunder;)

Bursdagsbarnet er storfornøyd med helgen, og dagen ble avsluttet med en tur i skogen i deilig sommerlig temperatur med hunder og barn.

Dansk intro til Lucky Luke

2010-05-26T11:46:00.000-07:00

Andre dag Frya

2010-05-23T11:22:00.001-07:00

Her sitter Bambi (datter av Laziba og tante til Cobra) og Cobra.

Andre dag på Frya var vel så morsomt som første dagen. Som bildet viser møtte vi Bambi igjen, eller Baby som vi også kaller henne. Alltid kos å få hilse på henne, og Cobra måtte jo bare få litt familie tid sammen med slekta. I lag med seg hadde de datter av Bambi, nemlig Kick.

Robin og Balder etter premieutdelingen av barn og hund

Begge to gikk barn og hund. Robin med Cobra og Balder med Hiff. Den yngste og minste deltageren med den eldste og største hunden! Det gikk strålende for begge to, og de var veldig stolte på premie utdelingen og tok i mot sine rosetter, bøker, reflekser etc:))

Lykke vant uoffisielt agility for nybegynnere

Lykke har aldri sett en agility bane, og langt mindre prøvd apparatene (I hvertfall ikke som jeg erindrer). Jeg fikk testet banen ca 5 min, og gikk gjennom de ulike momentene. Mønet syntes jeg var høyt og skummelt, så den bestemte jeg meg for å droppe. Hadde ingen lyst att Lykke skulle dette ned og ødelegge seg. Den var bra glatt og jeg tenker att det er greit å lære inn det momentet før vi kaster oss ut i det. Vi startet og løp i vei, Lykke hoppet og løp i tunneller, lengde hoppet gikk som en drøm, slalomen funket og selv pølsa gikk bra. Strålende innsats fra damen, og resultatet var att vi vant klassen. Artig:) Vi fikk en flott skål fra Hadeland glassverk, i samme serie som glasset Chili vant i går i LP.

Marianne og Chika vant uoffisiell Agility stor for viderekommende. Gratulerer så mye:)
Her er de 4 beste bernerne i lp kl.I (og de fem beste i klassen, det var en Rotweiler som vant. Fra venstre: Stian med nr.2 i klassen Ugh Ugh`Hugo av Hiselfoss og med nr.5 Dum og Deilig Av Hiselfoss. Hugo ble klubbmester i klassen. Deretter Jeg og Chili nr. 3 i klassen og andre beste berner. Og Linn med Melkebarts Draum nr.4 i klassen og tredje beste berner.

Her er tre av de som deltok i kl II. Marianne og Chika vant, Kjersti og Lille My ble nr. 3 og Jeg og Lykke nr. 5

Her er Chili med sløyfa si

Hiff med Hp rosetten

Hiff gikk veteran og fikk rød sløyfa og endte med Hp, kjempe bra. Veldig fornøyd med den gamle damen vår. Søtnosen kunne jo fått blått, og hun trengte heller ikke få Hp, så jeg er kjempe fornøyd:))

første dag på Frya

2010-05-22T09:39:00.000-07:00

Chili. Andre beste berner i kl.I.

I år var det Chili sin tur å gjøre det i Lydigheten. Fellesdekken, gikk så der. Vi hadde akkurat kommet, så det var fortsatt mye boffing fra damen, der hun lå! Men vi fikk da 5. Resten av øvelsene gikk veldig bra og av totalt 19 påmeldte ble vi nr. 3. Jeg er kjempe fornøyd med det, hun er jo ikke gamle jenta. Ingen nuller heller, så da ble det også sølvmerket:) Vi var dessuten bare 0,5 poeng unna å bli nr. 2 og klubbmester, og det er jo ergelig. Så tett på. Men det viser jo bare att den unga frøkna faktisk er ganske flink "S". Jeg har aldri hatt en så ung hund, som har klart sølvmerket før, morsomt.

Lykke sin tid i ringen var ikke noe å juble av. Starten var jo veldig bra, og hun knallet til i fri ved foten. Aner ikke hva som skjedde etter det, men da var det slutt på kruttet. Hun apporterte i hvertfall:) Vi får tenke positivt, man kan jo ikke gjøre det bra hver gang, og det var helt klart ikke hennes dag i dag. Litt trist, for Lykke er en drøm å gå lydighet sammen når ting funker. Her er ett bilde fra fri ved foten, helt herlig var hun i den øvelsen. Kanskje var det att jeg var sliten etter å ha gått konkurransen med Chili. Og ikke utsrålte energi. Det har jeg nemlig merket før, og det går igjen på de konkurransene hun ikke gjør det så bra. På Ekeberg klarte jeg å jobbe henne hele veien, og fikk uttelling for det. Kanskje det kan lønne seg å gå med en hund pr. stevne. Vel, det får tiden vise. Kanksje Lykke skal få en liten pause. Vi får sjå.

I morgen har jeg meldt på agility, for nybegynnere med Lykke. Det kan bli spennende. Ungene skal gå barn og hund med hver sine hunder. Dvs. Robin med Cobra og Balder med Chili. Robin vil gjerne også gå i utstillingsringen i veteran med Hiff, hvis han går blir det hans debut i utstillingsringen. Det er vel ikke mange åra før han overtar i både lydighet og utstilling, interessen er i hvertfall så absolutt til stede. så vi gleder oss til dagen i morgen også:))

I dag gikk det kjempe bra for Marianne og Chika, de vant kl.II og ble klubbmester i klasse II. Kjempe bra og vel unt. Dette har du virkelig fortjent Marianne, gratulerer så mye:))

Frya klare

2010-05-20T14:50:00.001-07:00

Familien Johansen har vært på sykkeltur i skogen og trimmet både oss selv og de firebente:))

Bamsen Hiff med regnfrakk. Henger med og er blid og fornøyd. Fortsatt ivrig på lek og det skal bli gøy å stille henne i veteran på Frya.

Her er vi alle sammen i regnfrakk, Chili og jeg er bak kamera "S"

Cobra i farta

Nå er fire stk hunder badet, bilen pakket og både små og store gleder seg til berner treff på Frya i helgen.

Lykke til alle sammen:))

17 Mai

2010-05-18T14:25:00.001-07:00

Vi har hatt en alletiders 17 mai feiring. Heldigvis holdt været seg og ingen regn. Vi startet dagen tidlig på Eidsvoll. Robin gikk i toget og vi foreldre og søsken fulgte bak. Chili fikk være med i toget, hun startet veldig optimistisk, med sin sedvanlige bjeffing til alt på fire ben. Kan ikke skjønne hvem hun har arvet den bjeffingen av;) Da damen utmerket godt hvet att dette ikke er lov, er det ikke store boffene som kommer! Hun tittet interessant på alle dusker og kjoler som flagret forbi, og var dypt engasjert i toget. Vi møtte på våre gode venner Lisa med familie, kjempe koselig. Vi koste oss i toget og Emma og Balder flagret og heiet. Underveis passerte vi Farmor Ellinor, hun hadde sett Robin lenger fremme i toget. Da vi passerte hadde Ellinor først sett Chili og fant deretter ut at det da måtte være meg som hang i andre enden av båndet! Godt vi har de firebente sier jeg:) Lenger fremme passerte vi Mamma, Rune, Pia (min søster) og min farmor. Vel fremme ved Eidsvoll bygningene, var det taler og underholdning, samt lange køer i is og pølseboder. Så ruslet vi tilbake til bilen, tunga til Chili ble lengre og lengre og det var ikke mye boffing igjen. Tenker det gjorde susen jeg, med alle de inntrykkene "S". Deretter reiste vi alle til skolen til Robin der det var diverse leker, mer is og pølsespising og masse kaker, hm:) Robin føyk rundt og prøvde det meste, det var ikke stort vi så til den karen. For hver lek som ble klart, det være seg potetløp, ballkast etc så fikk han en strek. Med 5 streker på hånda fikk de en kake, pølse eller hamburger. Så det var intens farting mellom leker og kakeboder "S". Da Balder fikk med seg systemet, var den lille karen kjapt med å være med. Han kastet på blikkbokser, gikk potetløp, fisket poser og hadde mye morro. Og det var en stolt kar som stadig telte streker på hånda, og da femte streken endelig var i boks, gikk han målbevisst mot kakeboden og fikk premien sin. He-he, så søt.

Da barn og voksne var godt fornøyd reiste vi videre til Jessheim. Her fikk vi også med oss toget som går kl 16.30. Det er ulike idrettsgrener, svømmeklubber, kor, speidere etc. og tilslutt kom russen. Toget hadde også innslag av grønnrussen fra 1970! morsomt.

Mamma, Rune og Pia reiste videre mot Oslo og videre feiring. Vi andre fikk oss litt mat hos Ellinor, laks, veldig godt:)

fra Venstre, Åse (en venninne av Ellinor), Ken, Robin, min farmor Nanna, Ellinor og Balder.

Hundene venter på sin mat, på hverandaen. Det ble faktisk laks på dem og, heldige hunder:))

Etter maten koste vi oss med kaker og kaffe. Her er det Robin og Oldemor som titter på Salaby, ett nettsted med læringsspill. Her satt de en god stund og spilte spill. Lisa og Tom, Emma og Benjamin og Lisas mor kom innom til kake og kaffe, veldig koselig:)

Balder har fått av seg bunaden og koser seg med kaker. Han fikk seg også en ballong i dag, og det var stas:)

En flott dag med familien og venner:))

En aktiv uke

2010-05-05T12:46:00.000-07:00

Mandagen var det jobb igjen, og fint vær. Jeg tok derfor med hundene i bilen. I barnehagen lagde vi 17 mai flagg, for deretter å komme oss ut i skogen for å lete etter pinner vi kunne lime flaggene på. Så da bar det til skogs med 21 barn. Vi går nesten turer hver dag, noen korte og noen lange. Av og til går vi bare til skogkanten der ungene leker med alt mulig. Og nå for tiden går det i lava og vulkaner!

Hundene nyter selvsagt godt av disse turene, og mandagsturen varte i 2 timer, aktiv gåing hele tiden. Det er selvsagt begrenset hvor fort slike barneføtter går, men da fikk vi en fin runde langt inne i skogen. Dessuten er det helt utrolig hvilken motivasjon hundene har på barna. De springer så lett å ledig ved siden av en hund. Og er det en som sliter litt, så er det ekstra stas å få holde i ett bånd, og vips så er barnet fullt av ekstra energi:)) I skogen er det masse spennende, vi så hestespor og barna lærte da selvsagt hvordan man kan se hvilken vei en hest har gått. Vi tittet på mauertuer og hakkespett hull i trærne etc. Jeg bare elsker å kunne være ute og lære barna om naturen. En liten pause, her har vi inngående studert to store mauertuer og aktiviteten i disse:)

Mandagskvelden var det Lydighetskurs igjen, og det er alltid artig. Denne dagen fikk jeg en times økt med trening, med Lykke og Chili, før kurset startet.

Tirsdag var det også kurs, og også i dag fikk jeg en times trening før kurs. Denne dagen trente jeg freestyle med Lykke og Lp med Chili. Lykke er fortsatt en tanke fjern, så jeg er litt spent på videre Lp konkurranser med henne. Hun er ikke veldig motivert, så nå prøves det nye metoder. Og freestyle var bare helt knall. Lykke var plutselig i to-hundre igjen og akkurat slik jeg kjenner henne. Deilig å se att det ekstra giret fortsatt er der, nå må det bare tilbake i lydigheten også. Vi danset og rygget, bukket og snurret og hun var helt ellevill. Klarte å snike inn ett hopp over hinder, i freestylen, og da var det fart. Jeg ble riktig så sliten selv også:))

Onsdag var Robin hos tannlegen og skar bort litt av ett altfor stramt tungebånd. Det var en liten operasjon, men med vanlig lokalbedøvelse. Alt gikk helt supert, så nå blir det spennende fremover. Kanskje R-en blir litt lettere å si. Han fikk ett par sting, og streng beskjed om ikke å prate på noen timer! Det gikk bra det og;) Jeg har bestilt lydighets og brukshinder og det kom i dag. Så i kveldingen fant vi det frem og satt det sammen. Mye man kan gjøre, uten å prate også. Så han trente med alle hundene, fikk de over og hadde mye morro med dem og hinderet.

Øverst Lykke, deretter Hiff, Chili og Cobra, alle like interessert i godbiten som kom "S".

Ny aketur ned slalombakkene

2010-05-02T13:47:00.000-07:00

Her er akegjengen, Robin, Balder og Dina, samt 5 hunder.

I dag var det enda bedre vær enn i går, stekende sol og vindstille. Balder var med og storkoste seg. Jeg, Robin og Balder hadde rattkjelken, det var jo en smule trangt, men vi er jo ikke så store noen av oss! så vi fikk da plass. Robin foran, styrende og bremsende. Balder i midten, halveis på

fanget mitt, slik att han hadde litt utsikt han og. Og jeg bakerst. Dessuten hadde vi med oss tre hunder mer enn i går. Det var Chili sin første aketur, og hun lurte nok en stund på hva vi holdt på med! Lykke var ellevill og måtte holdes i bånd, bjeffende og styrende og hun skulle ha full kontroll på doningen som føyk nedover. Hun skulle nemlig også ha full kontroll på doningen til Velaug og Dina og det ble bare styr frem og tilbake slik att bånd var beste løsning. Laziba var også ny i dag, og hun hoppet og spratt bakerst med ørene flagrende.

I dag hadde vi pakket sekk med mat og kakao, og selvsagt litt kjeks:))

Balder på rattkjelken. Dette var morsomt, og han skulle i hvertfall ikke hjem, han skulle opp på hytta og ake mer, når turen var slutt.

Her er vi kommet ned til midtstasjonen og har pause. Det var godt med baguetter og kakao. Dessuten fikk hundene seg en god hvil og vi litt sol.
To slitne gutter og en hund som nyter solen.

Laziba, like pen som alltid

Fra midtstasjonen og ned fikk Laziba sitte på, og der trivdes hun godt ja.

Den aller siste bakken, helt nede. Her er Velaug, Balder, Dina og Laziba som fikk med seg siste rest av snøen. Underveis på turen i dag fant vi også lua til Dina som hun mistet i går. Ikke lett å stoppe i stor fart og i hvertfall ikke kult å traske oppover for å finne ting som blåser av....men heldigvis fant vi den i dag.

I bånn satt Ken, Roy og Hiff og ventet. De hadde hørt oss, det er jo ikke fritt for att det blir litt hyling og latter. En blanding av spenning og fryd, der man aker nedover. Det er godt vi kan være litt barnslige og da.

Da vi kom ned i dalen, var det bare å få av seg klærne og nyte våren. Der nede var det varmt og deilig. Kjedelig å måtte reise hjem, men det kommer jo flere helger:)) Hundene var godt fornøyde med turen.

Jeg klarte også å få til en aldri så liten treningsøkt med Lykke og Chili i kveld. En flott helg, og vi har virkelig storkost oss.

Hafjell tur

2010-05-01T11:59:00.000-07:00

Robin på fjellet, flyr ned Hafjell bakkene!!

Det er jo ingen hemmelighet at vi trives på hytta, derfor storkoser vi oss når bilen pakkes og folk og dyr setter kurs mot fjellet igjen. Vi hadde med oss ett godt vennepar.

Vi kom opp fredagen og jeg og Velaug fikk oss en fin tur med hundene mens Ken, Roy og barna laget maten:))

Lørdagen fikk vi en strålende ide, nemlig å ake ned slalombakkene. Og da hytta ligger på toppen, blir det ett godt stykke helt ned til bunnen. Mener å huske att det er 17 km.totalt og tar ca. 1 time ned på akebrett. Jeg, Velaug, Robin og Dina fikk på oss proft akeutstyr! og satte utfor. Forrige helg var siste slalomhelgen, slik at anlegget var stengt og vi var helt alene. Mao helt perfekt. To dachser fikk være med, Hiff og Laziba (pensjonistene) ville ikke være med en gang. De har vært med en del ganger før nedover anlegget på akbrett, og syntes vel peiskosen lokket mer "S". Lykke og Chili fikk for en gang skyld heller ikke være med, Lykke er helt vill på aketurer og bjeffer oss nesten øreløse, og med hoppetussa ved siden av kan det bli litt mye. Ken hadde dessuten syklet en lang tur på skaren over fjellet, drømmeforhold så sent i sesongen, så de to var godt fornøyde, ingen vits å slite ut damene heller.

Sola stekte og det var løssnø og vi suste nedover. Traff av og til hopp som skjulte seg under snøen, og jeg lo så jeg nesten trillet av. Robin hadde full kontroll på snowraceren og jeg satt på. Han bremset og styrte, artig.

Her er vi på toppen, klar til start

og så var vi i gang.

Robin sladder og Cobra i bakgrunn.
Her er vi kommet ett godt stykke nedover og har flott utsikt og fakkelmannen rett foran oss

Her har vi kjeks pause i midtstasjonen, og heisen var ypperlig rasteplass God gutten:))

Her har vi tittet utfor kanten av svart løype, det ser ikke bratt ut, men er rett ned bak der Robin står.
Her ser det heller ikke bratt ut, men det var det gitt. Derfor ble løsningen å ake på rompa, ved siden av akebrettet. Her er Velaug i farta:0) Vi hadde mye morro, spesielt for meg som var bakerst og bevitnet det hele"S".

Her har vi kommet helt ned. Det var tynt med snø det siste stykket, så litt gåing på slutten ble det også. En morsom tur, og jeg skal jaggu si det suser og kiler godt i magen. Helt fantastisk morsomt. Fra toppen og til midten kunne man fint stått slalom en stund til, godt med snø. Men jo lenger ned vi kom jo mykere ble snøen. Siste bakken var det store bare flekker, men da var vi også helt nede i dalen, Øyer. Dachsene storkoste seg og ørene flagret, så søte:)

Det blir nok en tur ned i morgen og. Får håpe været er like fint, reine påske stemningen. Da skal unge herr Johansen også få være med, i dag blåste det for mye for han, selv om sola varmet. Vi får være litt forsiktig en stund til. Balder har hatt en behandling til hos Are Thoresen og blir stadig bedre. Nå har både han, Robin og Hiff vært helt medisinfrie i to uker, bank i bordet. Jeg kan virkelig anbefale dette til alle som sliter med ulike ting. Å gå fra 6 ganger i døgnet med forstøverapparat og til nå å ikke bruke noen ting, ikke vanlig astma medisin heller, er bare helt fantastisk. Jeg fikk også behandling og han mente att jeg ville bli helt frisk også. Så det blir spennende å se:))

Nytt stevne

2010-04-28T23:38:00.000-07:00

Lykke lurer på hva det lukter av den damen ved siden av!!

Helgen gikk ikke så veldig bra for Lykke sin del. Dvs. hun var kjempe flink med gode karakterer og jeg begynte å senke skuldrene for jeg tenke att flott nå er vi snart gjennom, og håpet om opprykk var ikke så langt unna. Men så fant Lykke en flekk blod på gulvet, fra løpetid og forrige ekvipasje. Vel, da var det som å dra ned en rullgardin og så funket ingen ting etter det. Dvs. vi klarte å karre til oss 6,5 på innkallingen med stå, men resten var total katastrofe!! Kan vel si att jeg ble en smule forbannet og gikk og spurte ekvipasjen før meg om hun hadde løpetispe. Vel, svaret visste jeg jo, for hele gulvet var tilsølt. Hadde vi enda vært ute, men dette var på glatt gymsalgulv, så alle flekken var dratt utover og blitt megastore. Og selvsagt ville ikke Lykke putte rompa si opp i dette. Egentlig burde hele ekvipasjen blitt disket, for reglene er tydelig på løpetid. Og i beste tilfelle burde ekvipasjen/eieren av hunden vært såpass oppegående att hun hadde sagt i fra, slik att jeg fikk gått først. For hun var nemlig veldig klar over att det ikke var lov, for hun hadde mailet flere mailer til arrangørene og spurt om hva hun skulle gjøre.

Vel, vel, ikke vits å ergre seg mere over det. Bare så synd att ikke dommeren tok affære, for jeg sa jo att det var blod over hele gulvet, og han så jo selv forandringen hos Lykke. Han burde bare brutt, og satt opp en improvisert ring ute etc, og gjort resten av øvelsene der. Men, det er nå min mening. Tror ikke den ekvipasjen stiller med løpetid igjen, i følge de rundt var jeg ganske så hissig;)

Men det som var riktig så bra, var att Chili overrasket stort. Hun gikk veldig bra i LP kl I, røyk på dekken da alle de andre reiste seg. Men den øvelsen kan hun heller ikke. Resten gikk fantastisk bra, så bra att vi karret oss til en tredje plass av 7 påmeldte. Og hun fikk masse skryt av dommeren:))

Mestvinnende pokalene

2010-04-22T13:31:00.000-07:00

Slik ser de altså ut, kjempe fine :0)) Mestvinnende i LP 2009, og mestvinnende i LP kl.I. De har fått fin plass i skapet vårt og deler plass med ett par andre fine pokaler. Deriblant Klubbmester på Frya 2009 og Mestvinnende tispe 2004.

Mestvinnende tispe 2004 var vår kjære Tequila, verdens beste og peneste hund "S". Tequila eller Nord. UCH Forbidden Victory av Lee Armand som hun het, var en fôrhund vi hadde for Elin og Toril, og som døde så altfor tidlig, knappe 5 år gammel. En helt utrolig spesiell hund, vi aldri aldri glemmer. Heldigvis ser vi noen likhetstrekk hos Lykke, det er mange fakter og ting de har likt. Tequilas mor er Lykkes oldemor, så kanskje ikke så rart vi kjenner igjen mange ting:) koselig er det i hvertfall.

Tequila
I helgen var jo desverre ikke jeg på medlemsmøtet, men Mari-Anne tok i mot for oss, og da fikk vi pokalene på hundekurset på mandag. Tusen takk skal du ha :0))

Flott diplom fikk vi også

Så nå funderer jeg fært på hva Hiff kan bli Mestvinnende i.... ;))

Helg på hytta

2010-04-20T12:22:00.000-07:00

Vi har hatt en flott helg på hytta. Riktig storkost oss.

Det er jo egentlig litt rart å oppsøke snøen, nå når våren endelig har begynt å komme så smått her hjemme. Hjemme er asfalten synlig, skiene er byttet ut med sykler og enkelte dager er bare helt herlige. Men vi tok oss allikevel en tur opp, ungene ville gjerne opp og spesielt Robin ville stå mer slalom. På fjellet lå snøen, det har riktignok smeltet endel, spesielt nede i dalen, men anlegget er åpent og det er flotte forhold i bakken. Riktig påskestemning var det.
Jeg og hundene fikk flotte turer, og denne helgen kom vi oss faktisk helt opp til toppen. Det var skaret føret og lett å gå på. Hundene var i hundre og storkoste seg i snøen. Det finnes vel ikke noe bedre enn å starte dagen med halvannen times tur i flott natur. Da resten av hytta sov, snek jeg og hundene oss ut og fikk med oss soloppgangen.

Her ser vi Cobra, Chili og Lykke kose seg. Alle sammen i full lek. Hiff er også med, men det var fryktelig mange spennende lukter som den gamle damen tok seg av.
Her skimter vi toppen av fjellet. Varden til venstre i bildet.

Gode søte Hiff:))

Vi så også ryper, her sitter en av dem og lurer nok på om han skal fly snart! For i neste øyeblikk da vi kom litt nærmere, var han borte.

Her er vi på vei ned igjen og gjengen er fornøyd. Lykke, Chilli, Cobra og Hiff

Da vi kom ned igjen hadde hytta våknet til liv og Robin og Oliver var ute og lekte. De hadde kommet seg opp på taket og akte ned. Artig.

Med oss på hytta var Mai Andrine, Thomas, Oliver og Oscar, ett godt vennepar av oss. Oliver og Robin er like gamle og leker veldig bra sammen. De kjenner jo hverandre veldig godt. Ken, Thomas, Robin og Oliver dro i slalombakken kl.10, mens jeg og Mai Andrine, Balder og Oscar dro ned på hoppeloppeland på Øyer. Der fikk vi som vanlig hoppet og løpt godt fra oss:))

Oscar er 5 år, faktisk bursdag på samme dag som Balder, og de to guttene leker også veldig fint.

Her er Balder, i faktisk ett rolig øyeblikk! Her er vi på omerådet for barn mellom 1-3 år. Men det er jo litt kjedelig, vi er heller i de større løypene med store barna og laaange sklier:0))

Balder har nå ikke brukt forstøver apparat på en uke, og er helt annen i pusten, bank i bordet! Det ser i hvertfall ut til å gå riktige veien, og det er bare helt fantastisk. Kan ikke beskrives hvor gla jeg er for nettopp det.

Da vi kom hjem igjen var gutta også slitne etter en lang dag i bakken.

Her er Robin og Oliver på vei mot humpeløype i skogen.

Lørdagskvelden var deilig, med mye god mat og drikke og mye prating. Søndagen var likedan som lørdagen. Jeg tok med Balder og Oscar på hoppeloppeland og resten av gjengen var i bakken. Mai kjøpte seg nytt slalom utstyr på Gaia Stova og fikk prøvd det. De fikk tatt Gondolen, og nøt bakkene som var så og si tomme for folk.

Vi hadde en flott helg, og virkelig storkoste oss.

LP stevne Sarpsborg

2010-04-11T12:52:00.000-07:00

I helgen har jeg og Lykke vært i Sarpsborg. Målet med stevnet var som vanlig å redusere antall nuller, og med litt hell og Lykke så klarte vi jaggu det:) I dag fikk vi bare en null, og det er jeg strålende fornøyd med. Vi ble nr. 10 av 17 stykker og jeg håper og tror att vi nå endelig nærmer oss opprykket og å være blant de fem beste i hver konkurranse. Jeg syntes Lykke er veldig flink, og det er helt klart hennes jobb som gjorde att vi fikk til det. Tiltross for minimal trening viser hun stadig fremgang og gjør sitt beste. En hund det ikke finnes mange av vil jeg påstå. Nye øvelser tar hun lynkjapt og skjønner poenget etter bare ett par repitisjoner. Jeg er super heldig som har Lykke som partner i LP ringen, og av oss to er det for tiden hun som gjør jobben. Med Lykke kan man sette seg hvilket som helst mål, og faktisk være i stand til å nå det. Heldige meg, som har en slik hund:0)
Stevnet var årets første utendørs stevnet for vår del, og det var på med vinter jakke og stort skjerf som selvfølgelig var litt i veien. Det var flott å gå ute igjen, deilig å ha gressplen under beina. Sol var det hele dagen, men med skarp vind. Bra jeg hadde ulltøy, fleece gensere +++.

Her er vi under Apporten. Frøkna har fått ny apportbukk, jeg syntes egentlig den er hakket for stor, men Lykke tar den villig og gjør jobben, så da er det vel greit. Den andre er veldig tygd på etter mye trening, og er ikke så artig å ha med seg inn i ringen å vise dommeren.

Her er vi på Stå u.mars.

Fremadsending med Stå og på plass. Kjegla var ikke lett å se, og jeg var ett lite sekund bekymret for att hun skulle løpe til neste ring der en meget godt synlig kjegle stod. Etter ett par kommandoer og litt peking fra min side, så hun plutselig kjegla og løp direkte mot den. Kjempe flink. Lykke var eneste berner i dag som klarte denne øvelsen, de to andre så rett og slett ikke kjegla. Og det var ikke bare de to som ikke så kjegla i dag, det var mange. Må ha vært noe med skyggen som kjegla sto i, i tillegg til det skarpe lyset.

Og her har vi nullen. Vi skal Hoppe tilbake også, ikke ta veien rundt hinderet "S". Min tydelige lening mot venstre hjalp heller ikke...he-he. Da klassen var ferdig og det var pause i ringen, fikk jeg trent på dette hinderet, og da satt tilbakehoppet. Så får vi se i neste konkurranse.

Fra venstre: Kjersti og Lille My, Tor Arne Vatsend og Frodo, Marianne og Chika, meg og Lykke

Vi var hele fem bernere med i dag. To stykker i LP kl.I og tre stykker i kl.II. Kjempe bra. Riktig så koselig hadde vi det, og dommeren kommenterte att det var gøy å se en slik stor rase være ivrig og utføre øvelsene såpass hurtig:0))

Påske referat

2010-04-06T00:42:00.000-07:00

Påsken er over for denne gang, og vi har som vanlig kost oss i påsken. Den startet litt tregt da Balder fortsatt slet med pusten. Jeg hadde ingen lyst å reise til fjells, så de første dagene var vi hjemme. Fint var det, for jeg har i lengre tid forsøkt å få time hos Are Thoresen. Han har fulle lister til langt etter sommeren, så lite håp. Fikk time hos Bernt Rognlien (Lege, Homeopat og Akupunktør), men det var heller ikke før slutten av april. Derfor prøvde jeg på nytt på ringedagen til Are Thoresen. I samtalen husket jeg heldigvis å nevne att jeg har vært hos han før. Hiff har han behandlet mange ganger, så da gikk jeg ikke som ny kunde og da fant han en avbestilling. Kjempe bra. Allerede dagen etter dro jeg, Robin, Balder og Hiff nedover til Ramnes. Han behandlet først Hiff. Før har han behandlet Hiff for hormonforstyrrelser (løpetider hele tiden), da var Hiff 2 år. Ved 5 års alderen fikk hun behandlet Lymfangiom (godartet svulst. Vann svulst som produserer mye væske, så mye att det ligger poser med væske under huden) og styrket immunforsvaret. Og alt har han behandlet med hell. Mange av behandlingene har gått over flere ganger, han behandler til kroppen er i balanse igjen. Og jeg er temmelig overbevist om att jeg kan takke han for att Hiff er blitt så gammel! Så nå fikk hun en ny behandling, kjempe bra. Hiff har mye forkalkninger i ryggen og sliter med den. Litt inkontinent er hun jo også, selv om det har gått mye tilbake igjen, etter att musklene kom på plass igjen etter operasjonen i fjor vår. Dette var forøvrig noe dyrlegene ikke mente var mulig, da musklene ikke styrer tarm musklene våre, men det har nå i hvertfall hjulpet Hiff. Jo lenger unna operasjonen og jo bedre form og mer muskler hun har bygd opp igjen, jo mindre medisin har hun brukt. Fra 5 tabletter daglig, til nå 1 tablett hver fjerde dag! Så jeg tror nå på det jeg selv vil, og jeg er helt sikker på att man kan kurere mye forskjellig med trim, mosjon og riktig kosthold. Man skal vel ikke alltid høre blindt på disse dyrlegene, og fore på med medisiner, men det er nå min mening "S". Etter behandlingen hos Are (for over en uke siden) har hun ikke fått noe medisin, så det blir spennende å se. Når Hiff er ferdig behandlet, skal han få sjekke Lykke også. Hun er også litt hormonell og stadig innbilt.
Hiff

Balder fikk også behandling og her var det helt tydelig hvor problemet var. Som hos de fleste Astma barn (I følge Are Thoresen), var det nyrene (nyre prosessen). Det er selvsagt ikke nyrene som er dårlige, men de kaller det nyre prosessen som er svak. Derfor styrket han denne. Balder har siden fødselen alltid hatt en liten flekk i iris. Denne blir sterkere/tydeligere ved sykdom, og borte når han er frisk. Jeg har selv blitt behandlet hos homeopater som bruker iris diagnostikk, så jeg har alltid lurt på hva denne flekken har betydd, og tenkt att bare han blir litt større skal jeg få sjekket den ut. Etter behandlingen hos Are forsvant nesten hele flekken! Balder har vært plaget med Astma ved forkjølelse (kun siden januar), og det er også da denne flekken har blitt tydeligere, så tror jeg nok disse to tingene henger i hop. Spennende. Så nå krysser vi fingrene for att det går fremover og att vi forhåpentligvis kan han kutte ned på medisiner. Denne uken er medisin bruken halvert! Vi skal tilbake for flere behandlinger:) Jeg er bare overlykkelig for att vi fikk time hos Are Thoresen. Jeg hadde med Robin også, og lurte pent på om det kanskje var det samme som feilte storebror, (han har også Astma ved forkjølelse, men ikke i nærheten av de pusteproblemene som Balder har hatt). Og vips satt Robin med to nåler han også. Det var det samme på han, men ikke så sterkt. Dermed tittet han på meg, ja det er sikkert det samme med deg og, du som sitter inne med lue og jakke og fryser.... he-he. Så neste gang skal jeg behandles også. Og det kan jo bli spennende. Jeg tåler jo hverken melkeprodukter, sukker eller andre sentralstimulerende stoffer (koffein, efedrin etc)! Så kanskje jeg en gang i fremtiden kan spise sjokolade og yoghurt igjen, for ikke snakke om kaker, godterier og andre godsaker. Hm... det kan jo bli bra:) Så det ble en veldig bra start på påsken.

Robin og Balder

Dagen etter (onsdagen), pakket vi og reiste til fjells. Vi kom opp til snø storm og en god og varm hytte. Og en deilig middag ventet på oss, Inger Lise er bare kjempe flink på matlaging. Det smakte helt nydelig:0) Jeg gikk meg en fin tur med hundene opp til toppen av slalombakken. De var helt i hundre over å endelig være på hytta igjen. I år har vi nesten ikke fått vært på hytta. Jeg var syk hele jula og mere til, deretter Balder. Robin fikk endelig lekt med kompisene sine igjen, og han har vært sårt savnet. De har visst vært mye på døra og lurt på hvor Robin har vært i vinter. Så neste sesong håper jeg blir mye bedre, da håper jeg vi kan nyte både jula, hele vinterferien og påsken og flere langhelger her oppe. Robin, Nikolay og Julian koste seg både ute og inne. Det ble bygd snøborger, stått på snowboard og spilt spill. Om noen år, kan de forhåpentligvis kose seg sammen alene i slalom anlegget også:0) Foreldrene til guttene er Thor Harald og Jannicke som forøvrig gikk på hundekurs hos meg for 10 år siden med Felix, en herlig bernergutt, som desverre døde nå i sommer.

I gata er det også enda en berner, nemlig Milla. En søt liten bernerfrøken i nabohytta. Chilli og henne er nesten like gamle, hun er tre måneder eldre, så de to fant hverandre straks og lekte sammen på snøhaugen. Chilli og Milla i full lek på haugen

Milla koser seg i snøen

De to damene lekte og lekte

Milla til venstre og Chilli til høyre

Balder leker og Chilli følger som vanlig med:)

Robin i en stillestund på kvelden, etter middagen.

Torsdagen stod Ken og Robin slalom i 3-4 timer. De stod tidlig opp og var i bakken 09. Deretter var det lek med kompiser helt frem til kvelden. Jeg og Balder reiste ned på Lekeland på Øyer (Hoppeloppeland), og der brukte vi energi i flere timer. Morsomt. På kvelden var det deilig middag og film. Jeg og Robin har sittet på kveldene og sett diverse filmer. Vi har sett En natt på museet, og ett par Harry Potter filmer. De med aldersgrense 8 år. Jeg har selv ikke sett noen av filmene, men ble positivt overrasket. Morsomt. Og slik gikk dagene. Ken gikk forøvrig langrennstur med de spreke damene (Lykke og Chilli), rundt Hafjelltoppen før de fleste hadde spist frokost. En tur på 1 time i veldig hurtig tempo (jeg bruker 2 t. ...) og jeg fikk mine kveldturer med gjengen til toppen 1 1/2t. deilig.

Hundene slitne etter en lang dag med mye aktiviteter. De koser seg i hvertfall sammen! De har en hel hytte å ta av, men å ligge oppå hverandre er fortsatt best "S".

Søndagen var vi hjemme igjen. Da reiste vi til Oslo og besøkte Oldemor til guttene (min farmor) som disket opp med karbonader og pølser og masse godteri. Oldemor hadde også kjøpt ett veldig morsomt spill (ZooBaloo, som er kåret til årest brettspill) til guttene. Dette fikk vi spilt og vi storkoste oss. Ellinor var også med og vi fikk oss en tur på zoologisk og geologisk museum først. En kjempe trivelig dag og det er alltid veldig koselig hos min Farmor. Det passet veldig bra med en tur på museum etter filmen "en natt på museet", og Robin var i hundre. Det var nok litt for få dinosaur skjeletter, men ellers skikkelig kult i følge han. Cobra var forøvrig også med, og lå så fint i veska og tittet på mange spennende ting på museet. Hun ble også godt fôret hos farmoren min "S", som selvfølgelig mener att Cobra er alt for tynn! Etter en pølse og en karbonade og diverse andre godsaker som ble gitt henne var selv Cobra godt fornøyd. Farmor har i alle år hatt hund, så hun steller og ordner med Cobra:0))

Mandagen ble det sykkeltur og hundekurs på kvelden. Robin var med og trente Cobra og jeg fikk en økt med Lykke før kurs start. Merker det er lenge siden vi har trent, så nå må det full skjerpings til, ellers er jeg redd vi ikke når målet for 2010. Og hva målet for 2010 er, det er jeg redd forblir hemmelig en stund til:0)

Nye halsbånd!

2010-03-24T15:19:00.000-07:00

Både Lykke og Chili har vært en stund uten halsbånd, ikke noe som egentlig plager hverken dem eller oss, men det kan jo være kjekt å ha av og til allikevel.
Da katalogen på halsbånd fra Hunter tok lenger tid å få enn planlagt, måtte jeg bestille noen andre halsbånd i mellomtiden. Vet ikke helt om jeg er så fornøyd, for som dere ser av bildet av Lykke under, så er det med nagler... Ikke helt min stil kan man vel kanskje si... jeg som bruker å ha hester eller søte hunder på halsbåndene! Det var desverre den eneste typen de hadde på Dogman (i bredt lær), så da måtte det bli slik. Samme dag som jeg fikk halsbåndene kom også brosjyren fra Hunter. Så nå har jeg god tid til å kose meg med den brosjyren:) Her har de halsbånd som er bare kjempe stilige, i alt fra elg skinn, til øgle- og krokodille skinn. Virkelig fine. Bredden varierer fra de forskjellige halsbåndene, men stort sett så er de ca 3-4 cm brede. Skinnet er helt utrolig mykt og ikke stive eller harde å ha på. Båndene fra Dogman var også veldig myke, kanskje det er mulig å fjerne pynten? Jeg får ta en nærmere kikk på de, men foreløpig er både Lykke og Chili blitt pønkere!

Til slutt, tusen takk Elin og Toril (kennel Lee Armand) for koselig lesing på bloggen deres i dag:0)

Troya og Fanta i syden

2010-03-19T16:47:00.000-07:00

I ett tidligere innlegg på bloggen har jeg skrevet om Troya og Fanta (våre to fôrhunder) som skulle en tur til syden, nærmere bestemt Gran Canaria. Nå har de vært på ferie og kommet hjem igjen. Jeg har fått mange flotte bilder fra turen og de har helt klart kost seg i varmen:0)
Lisa og knut hadde fikset og ordnet før ferieturen til det beste for hundene. De bodde i en leilighet på bakkeplan med gressplen utenfor, og ble de reneste maskotter i nabolaget. Begge damene er jo veldig sosiale og skal helst kose og sitte på fanget, gjerne også hos fremmede.
På flyturen, både ned og opp, fikk begge være med inn i cabinen. De var også så heldige å få lov å komme ut av burene sine. Der gikk de fra fang til fang rundt i hele flyet og sjarmert både liten og stor "S".

Her er det Troya (Lykkegjengens Dolce & Gabbanas DeTroya) som koser seg i senga. Troya er datter av Lykkegjengens Creamy Chia, og nærmer seg to år. Planen er å ha ett kull på henne, forhåpentligvis i løpet av året. Troya er en flott og stødig dame som passer godt på Fanta. Og her er det lille bøllefrø Fanta (Lykkegjengens Fanta Fendi) som koser seg i sofaen. Fanta nærmer seg 1 1/2 år og er datter av Lykkegjengens Cobra Chanel. Med tiden så håper vi på noen søte små fra denne frøkna også. Fanta er en veldig morsom hund med veldig mye personlighet. Hun hopper og spretter rundt og er vel med der det skjer:) De to frøknene koser seg i varme omgivelser
Her er det Troya som sitter og myser litt.

Lisa og hundene på vei inn for å få ormekur til de to frøknene

Disse flyburene var veldig greie og kjekke og fungerte også som senger når de ønsket det i leiligheten på Gran Canaria. Faktisk ble både Troya og Fanta så glade i disse burene etter ferien, att de brukes av og til hjemme også.

Tusen takk til Lisa og Knut for flotte bilder og mange fine historier fra ferieturen deres:0) Troya og Fanta er superheldige som får bo hos dere:0))

En liten oppsummering...

2010-03-17T12:57:00.000-07:00

En liten oppsummering av hva vi har gjort siden sist:

Jeg og Lykke var i konkurranse forrige helg. Vi fikk to mindre nuller, så jeg er egentlig strålende fornøyd. Vi fikk 121 poeng, og kun to nuller totalt!! Det gjelder å holde humøret oppe, så jeg velger å se litt humoristisk på disse nullene våre. Så lenge jeg og Lykke koser oss i ringen og vi gjør fremgang så er jeg fornøyd. Da får vi bare ta tida til hjelp, så har vi nok snart det opprykket vi så gjerne vil ha "S". Hun ligger på dekken (bank i bordet..), fikser stå og dekk under mars, også innkalling med stå, fremadsending og kommandering på avstand går fint. Nå gjenstår det å plukke bort nullene på hopp over hinder med sitt og på apporten:) Etter konkurranser var det flere som klappet og kom bort og syntes det var flott å se en slik rase som også kunne være rask og sjarmere så mye. Og Lykke er virkelig ett sjarmtroll i ringen, hun logrer og shower og koser seg masse. Jeg kan ikke annet enn å smile og le litt der jeg går sammen med henne. Og det blir heldigvis belønnet med høy karakter når det gjelder sammarbeid hund og eier, og det er vi jo også fornøyd med:)

Dagen etter fikk både jeg og Robin skikkelig omgangssyke. Det varte faktisk nesten hele uka, fredagen var jeg klar for jobb igjen... helt utrolig att en omganssyke kan vare så lenge. Både jeg og Robin var helt slått ut og sov hele søndagen og mandagen. Tirsdagen og onsdagen var det litt mindre soving, men fortsatt skrekkelig vondt i magen og svimmel og torsdagen var det om å gjøre å samle krefter og spise litt etter hele uka! Deilig att det er over nå i hvertfall.

I helgen fikk vi flere fine skiturer. Chili er den fødte trekkhund og er virkelig flink. Lykke har også oppdaget dette og passer på å sluntre litt unna når hun tror jeg ikke ser henne! Sleipe hunden, er blitt veldig gla i det gode sofa liv, he-he. Godt hun fortsatt er i hundre på lydigheten. Nå er det også mulig hun begynner å bli lei disse skiturene, i år har de stort sett fått både to og tre skiturer hver dag. Og ikke minst er både jeg og Ken i "trenings humør". Da vi har skogen rett bak huset, og masse snø er det enklere å ta på skiene. Løypene går rett inne i skogen, så det er ikke lange stykket vi går utenom løypene. Og når først skiene er på går det unna og turene blir selvsagt mye lenger. Hiff har fått lov å hoppe over en tur eller to om dagen. Èn skitur på halvannen time er egentlig nok for henne pr. dag. Det går jo faktisk i ganske høyt tempo og det er trav og galopp stort sett hele vegen. Hun har endel forkalkninger i ryggen og selv om hun gjerne ville bli med på alle turene, blir hun veldig stiv og sliten. Så vi må passe på den gamle damen og sørge for att vi er litt forsiktig med henne også.

Balder stortrives på skiturer, han sitter nemlig bak på Snow Raceren, og det er Lykke og av og til Chili som trekker han.

Balder koser seg

Med andre ord er det ikke mye vi ser til hundene på kveldene. De ligger rett ut alle sammen, og det gjør forsåvidt vi også "S".

En sliten dame, Chili lader batteriene!

Denne uken har vi også rukket å få badet og klippet alle sammen:)

2009

2010-03-05T09:15:00.000-08:00

I dag kom Berner'n (medlemsbladet for NBSK) i postkassa vår. Masse flott lesestoff og fine bilder. Med i bladet var også diverse Mestvinnende lister både i Utstilling og i LP, Aglity og Hopp. Jeg vil gratulerer alle sammen:) Strålende innsats, Marianne og Chika (Vinner Hopp I og Agility stor og nr.2 i Lp kl I)Gro og Embla(Mestvinnende Tispe og nr.2 i Mestvinnende veterantispe), Elin og Toril med Izzi og Coin(nr.2 i Mestvinnende tispe og nr.4 i Mestvinnende veteran hannhund), Janne og Karmen(nr.8 Mestvinnende tispe), Mari Anne og Maia (nr.11 Mestvinnende Tispe) Britt og Siane (nr.6 Mestvinnende veterantispe) Anita og Akela (nr.8 Mestvinnende Veteran tispe) Stine med Even og X'en (nr.2 Mestvinnende veteran hannhund og nr.16 Mestvinnende tispe), Anne Karin og X-it (nr 5 mestvinnende Veteran tispe) og ikke minst Gro med Lina og Ola (Mestvinnende Veterantispe og Mestvinnende hannhund), og selvfølgelig Gratulerer til alle andre som også var med:0)

For oss i Kennel Lykkegjengen ble det også litt å juble for. Hiff ble nr. 7 Mestvinnende LP kl I og hun ble nr. 12 i Mestvinnende eksteriør 2009 Veterantisper. Vi er selvsagt strålende fornøyd med eldstemann i flokken:0)

Hiff. Nr 7 i Mestvinnende LP kl I i 2009 og nr 12 i Mestvinnende eksteriør Veterantisper 2009

Lykke gjorde det også flott. Hun ble nr. 1 Mestvinnende Lp kl.I og samtidig var poengsummen såpass høy att vi ble Mestvinnende uansett klasse. Morsomt. Bak disse poengsummene er det mange fine resultater fra ulike Lp stevner. Det morsomste var nok å vinne kl I og å bli Klubbmester på Fryja 2009. Men det var også gøy å bli nr. 3 på stevne på Alna av 45 påmeldte hunder. Visstnok det største (i antall påmeldte deltagere i kl I) lp stevne som ble arrangert i 2009.

Og da klarte jeg jo målet mitt for 2009:0) Og vi satser selvsagt videre i 2010. Og forhåpentligvis får vi med oss Chili i noen konkurranser også "S".

Hipp Hurra for Hiff, 10 år

2010-03-01T23:30:00.000-08:00

Hiff fylte 10 år 29 februar. Hiff er skuddårsbarn, og vi har kun "feiret" 2 ekte bursdagsdager på disse årene. Men vi satser stort på den tredje i 2012:) Hiff får alltid en liten hundebursdagskake og i år er intet untak. Av og til er det tørrfor med krem på, eller andre hundevennlige kaker!

Vi er bare så glad for att hun får oppleve 10 årsdagen og håper på flere gode år for den fine gamle damen:0)

Vinterferien

2010-02-25T17:15:00.000-08:00

Lørdag etter å ha vært hos bilforhandleren reiste vi opp på hytta. Her har vi ikke vært siden september, så vi var alle veldig glade for å komme opp. Balder ser ut til å ha fått noe av det samme som jeg hadde, og hoster og hoster. Nå blir astma spray prøvd, men foreløpig ingen bedring. Og da allmenne tilstanden er bra og det ikke er feber eller høy crp, må vi avvente og håpe det snart går over. Sånn sett var det også deilig å komme opp på hytta, da her er det "nye" leker og "nye" filmer som ikke er lekt/sett på en stund. Og dessuten mye annet morsomt for en to åring. Ikke minst å fyre i peisen, og bygge hytter på diverse soverom. Været på Hafjell var bare strålende

Jeg og Robin gikk umiddelbart tur med hundene (lørdagskvelden) og vi gikk mot toppen, vi kom selvsagt ikke helt opp pga snøen, men kom ihvertfall til toppen av slalom traseen. Hundene var i hundre og lekte som de alltid gjør. Jeg har i alle år vært veldig nøye med halsbåndene til hundene. Og de som kjenner meg vet at hundene våre går med tykke og brede halsbånd! Litt vel brede og store, men det har sin grunn. Da Hiff og Tequila (vår tidligere berner, bare noen få mnd. eldre enn Hiff) var yngre klarte Tequila å sette seg fast i halsbåndet til Hiff under lek. Det var skremmende nære den gangen at vi ikke klarte å redde Hiff. Og stakkars Tequila satt godt fast med hjørnetennene surret inn i båndet. Etter dette har de alltid gått med slike halsbånd i lær. Minst 5 cm brede og lite tøyelige. De er "myke" på innsiden, så for hundene er det helt fint med slike halsbånd. Men de er ikke så myke att de lar seg snurre rundt, slik at farlige episoder vil ikke kunne oppstå. Men med tiden hender det jo att man mister bånd etc og man blir ikke like hysterisk på slike episoder. Det er jo lenge siden! Men i dag fikk vi da nok en gang se att vanlige halsbånd av fleece, lærbånd, kjettinger, lenker etc fortsatt er like skumle som for 9 år siden! Hiff og Lykke går med hvert sitt tykke bånd, men da Chili har vært i vokse perioden har jeg ventet med å skaffe det tredje. Så i dag skjedde det desverre igjen, men gudskjelov var vi like heldige som sist gang. Jeg mener å ha hørt på oslo dyreklinikk at slike kvelningsepisoder med bånd og lekende hunder er en hyppig dødsårsak, desverre. Så ta av halsbåndene under lek, eller skaff brede tykke bånd!

Denne gang var det Lykke og Chili som satt seg fast, og det var Lykke som fikk halsbåndet til Chili bak hjørnetennene. Dette skaper selvsagt panikk på hundene og desverre blir det værre da de forsøker å komme seg løs. Båndet blir gjerne vridd som ett åtte tall med liten eller ingen plass til å puste. Båndet er blitt vridd på samme måte i begge episodene jeg har vært utsatt for. Og her må man handle fort. To hunder i panikk, kan faktisk også skade hverandre, eller løpe. Lykke og Chili begynte med en gang å hoppe rundt, og med dyp løsnø en halv meter unna, kunne det fort blitt enda værre. De er heldigvis veldig snille og lydhøre de firebente hos oss, så en kjapp kommando "stå og rolig", så gjorde de heldigvis det. Og det satt så stramt att det var helt j.. Man har jo ikke lang tid, det tar vel kanskje 30 sekunder eller litt mer før hunden som har hålsbåndet vil besvime, så stramt er det!! Stakkars, og det er ikke bare Chili som ikke hadde det gått, Lykke sto med hodet på skjeive og pep! Først holdt jeg kjeven til Lykke fast med ett godt grep. Dvs att fingrene lå inni munn og over tenner og tunge. Prøvde å vri hennes kjeve litt mer mot høyre samtidig som jeg prøvde å dra av båndet. Ikke snakk om. Da måtte jeg gjøre det jeg også gjorde i situasjonen med Hiff og Tequila. Jeg måtte ta i det jeg maktet og fikk strammet halsbåndet enda mer (tiltross for att det strider mot all logikk å stramme båndet enda mer), og fikk da såpass plass på andre siden av åttetallet slik at jeg fikk dratt av halsbåndet bak tennene. Det hele tok vel litt under ett halvt minutt, men det føles jo ut som en evighet og mange rare løsninger dukker opp i hodet. Jeg var helt skjelven i knærne etterpå. Chili gikk i bånd resten av turen og vi tuslet rolig hjem til hytta. Halsbåndet gikk rett i søpla og ett nytt tykt bånd er bestilt! Så Chili går fortiden uten halsbånd, og får på seg sykkelsele på tur. Hvis man tar av halsbåndet til hunden og lager ett åttetall, så ser man hvor liten plass det blir. Og med to hunder trekkende i hver ende, for alle lar seg faktisk ikke kommandere i slike settinger, så skjønner man att her går det fort galt.

Vi var heldige denne gangen også, men ingen vanlige halsbånd her i gården lenger, selv ikke på valper og voksende hunder! Chili trakk pusten godt noen ganger og var akkurat som før, bare en tanke preget av situasjonen selvsagt, men ingen fysiske skader) Alt var heldigvis over forholdsvis fort. Lykke sin munn var helt fin, men hun klagde en stund etterpå og lagde mange kose og lekelyder. Jeg måtte jo trøste henne (mye:) og det var hun helt enig i, att hun fortjente!! Flinke jenta som sto helt i ro:0)

på tur, dagen etter med sele!! Nå venter vi på nytt halsbånd:0)

Søndagen fikk jeg og Robin en flott tur på langrenn. Robin er blitt så stor att han nå faktisk kan være med på litt ordentlige turer. Og maset om når vi skal snu eller spise kvikklunsj er heldigvis forbi. Chili og Lykke var med og vi gikk litt over 6 km og koste oss i det fine været. Deilig.

Robin på ski, mot pellestova. Han hadde også magebelte på seg i tilfelle han ville henge litt etter Lykke. Helt fantastisk vær og vi koste oss ute i halvannen time.
På Pellestova hadde de fått ferdig hotellet, som har vært under bygging, så da fikk vi muligheten til å titte på det flotte bygget. Robin er like nysgjerrig som sin mor, så vi føyk rundt i gangene:0)Var innom resturanten, barnerommet, ungdomsrom med biljard bord etc. Hundene var selvsagt med, og det var deilig å få varmen litt. Ute var det 21 minus og flott, men kaldt. Chili la igjen hårdotter både her og der, da hun er i full røyting! Dette rommet kom vi også over. I tredje etg var det bygget som ett avslapningssted med flott utsikt innover fjellheimen. Store vinduer i hele rommet, ytterst på hotellet.

På vei hjem rakk vi en ørliten pause i kulda. Og Chili måtte trene på å ligge i ro, mens folk og hunder passerer. Hm, ikke det enkleste "S", og hun kunne i hvertfall ikke skjønne poenget med slik trening "S" og titter ivrig etter alle som gikk forbi.

Her får Robin litt dra hjelp av Lykke

Mens jeg og Robin var på tur var Ken og Balder hjemme på hytta. Hiff og Cobra var fornøyd med frokost turen og koste seg også inne. Litt for kaldt for gamle damen i skisporet den dagen og Cobra var bare overlykkelig for å slippe å gå ut en gang til!

Ken og Balder fant frem slalom utstyret til Balder og prøvde det på. En spent kar:0)

Tirsdagen stod vi på slalom.

Meg og Balder i barnebakken. Robin er i bakgrunnen, han suste forbi og tok oss igjen flere ganger. Han ordner seg selv. Skogsløypene er favoritten:)

Vi rakk en siste skitur tirsdag ettermiddag i strålende vær

Ingen LP i Bø!

2010-02-20T13:47:00.000-08:00

I dag skulle jeg og Lykke vært på NKK utstillingen på Bø for å gå LP kl II. Men jeg tok rett og slett ikke sjangsen på å kjøre i snøværet. Med gammel bil, som sklir alle veier på vinterføre, og lang vei å kjøre, syntes jeg det var like greit å være hjemme. Sjekket veimeldingene i hele går kveld, ja faktisk i natt også, før jeg tok beslutningen om å være hjemme. På YR.no stod det at veien over fjellet mellom kongsberg og Bø var stengt! og det ble anbefalt å ikke kjøre i Telemarksomerådet eller generelt på Østlandet. Så det var irriterende, men vi er påmeldt til Tønsberg om Bare to uker, så jeg får vel klare å holde ut til da:)

Så dagen i dag ble brukt til noe annet, i håp om att gammel bil ikke skal hindre meg i å dra på fremtidige konkurranser. Så i dag har jeg kjøpt "ny" bil. Med snøværet som har vært de siste dagene fryktet jeg jo att jeg ikke kom meg til Bø. Så fredag kveld var jeg og Robin og tittet på ny bil. Vi har prøvekjørt noen forskjellige, men så var det den plassen igjen da. Å få plass til 4 mennesker og 4 hunder og av og til baggasje og barnesykler, ski etc, så kreves det litt plass. Og da vi allerede har den store sorte (Suburban) hadde jeg lyst på mindre bil. En bil jeg får plass til alt i, men som er så liten som mulig!! Ikke lett, akkurat. Opel Safira er prøvekjørt, Mazda 5 er tittet på og Wolksvagen Caddy Life Personbilen er også vurdert. Det var nesten så Opel Safira ble kjøpt, men fredag så Ken en Chrysler på Finn. Akkurat en slik bil jeg egentlig har hatt lyst på, men Ken har vært veldig skeptisk. Så da var det jo greit att han fant annonsen og syntes bilen så grei ut:) Vi har jo alle hørt skrekkhistorier om chrysler, og 2003 modeller og eldre er vel svartelistet på de fleste lister. Etter dette er de visstnok helt på høyde med andre biler, angående motorfeil etc. Visstnok skjedde det mye med Chrysler da Mercedes gikk inn og forbedret de nyeste modellene kraftig, både kollisjonsmessig, og feil etc. Så da håper jeg selvsagt dette stemmer, og att vi ikke får en bil med mye tull. Dette er også den nye typen Chrysler, med nytt karosseri (det kom i 2005), men det trenger jo ikke å ha noe å si. Jeg krysser fingrene for att dette ikke er en "mandagsbil"! Jeg hadde Chrysler før, i tre år, og jeg var veldig fornøyd med den bilen. Den var det aldri tull på, og ble kjørt både hit og dit, stablet ned med hunder og baggasje etc. Får håpe vi er like heldige med denne.

Min nye bil:0)

Dette er i tillegg en campingutgave, så her kan vi slå ned setene og sove 4 stykker, lage oss enkel mat og til og med vaske opp! Dette kommer nok aldri til å bli benyttet, men sengene kan det jo hende man tester ut. Robin var helt i hundre, og kan ikke vente med å prøve å sove i bilen. Bilen har "telt" som løftes opp fra taket, og her er det meningen att to stykker kan sove, med vindu etc! Robin skulle helt klart sove her oppe "S". Telt på taket!

Setene slått ned og blitt til seng

Bak sengen skal det også være plass til litt baggasje, eller en hund eller to. Med andre ord, ligger nå alt til rette for å kunne reise langt og legge seg til ved en utstillingsplass. I hvertfall på steder der det er dårlig med hotell. Og kjenner jeg Robin rett blir han nok mer enn gjerne med på slike turer:0)

Lørdagen reiste jeg derfor i steden til bilforhandler og undertegnet kontrakten. Og bare det å kjøre til Oslo brukte jeg nesten 1 1/2 time på, og nesten det samme tilbake. Det snødde tett og enkelte ganger gikk det i 30 km på motorveien. Begynner å bli en tanke lei snøen nå, men hundene holder seg i hvertfall rene da. Ingen sand og møkk som blir dratt inn. Men allikevel lengter jeg ordentlig til våren. Og nå gleder jeg meg masse til å hente den nye bilen:0)

Ha en fortsatt God Helg, og gratulerer til alle som gjorde det bra på Bø:)

en artig uke

2010-02-15T09:13:00.000-08:00

Denne uka har vi fått gjort litt av hvert. For det første fikk jeg til to skikkelige treningsøkter med Lykke, på ca 1 time hver gang. Veldig fornøyd med det. Og jeg TROR jeg har plukket bort noen av nullene våre!

Mandagen startet hundekurset igjen, det skulle ha startet i januar, men ble utsatt til februar, da jeg var syk i januar. Det var skikkelig deilig å komme igang igjen:)

På onsdagen var det bare helt nydelig vær ute, og vi hadde utedag med barnehagen. Jeg hadde med hundene og akebrett. Jeg og Olga (som også jobber) tok med oss ca halve barnegruppa (de største barna) og gikk på tur. Vi hadde med oss 11 barn og fem hunder. Dachsene Laziba og Cobra fikk barna bytte på å holde i bånd, og dachsene elsker jo bare dette. Å være midtpunkt blant 11 barn som bare vil klappe og kose "S".

Her er Ida med Cobra, til venstre, og Sander og Laziba til høyre.

Sander skryter litt av Laziba. På tur med meg, lærer nemlig barna hvor viktig det er å si "Bra" til hundene:0)
Lykke hadde på seg sele og fikk trekke akebrett med barn. Alle barna byttet på, og hun trakk stort sett to og to. Her er det Balder og Elias som sitter på akebrettet Her hjelper Chili til også.

Alle barna og hundene samlet. Vi fikk en fin tur og det er utrolig hvor lett turene går når vi har med hundene. Barna elsker det, og de fleste begynner å bli riktig så vant til hundene som dilter med på tur.

På fredagen hadde vi karneval i barnehagen. Alle avdelingene var samlet i gymsalen, og det var virkelig morsomt. De var bare så søte alle sammen. Og selvagt var det forventet at vi voksne kledde oss ut også, og det er lenge siden jeg har ledd så mye. Mange morsomme påfunn blant oss voksne.
Her er Sumobryteren og barna:0)

Selvsagt hadde vi pølsefest og vann med grønne og røde isbiter. Nok en super dag på jobb:0)
Balder var Simba, Løvenes Konge. Han ville helst være tigergutt eller Olebrum, men Ken og han var på loftet og så igjennom karnevalstøyet vårt. Og da løvedrakten dukket opp, fant de ut at Løvenes Konge også var litt tøft "S". Jeg var Heks, en fin drakt jeg kunne ha over sorte klær. Det passet utmerket, for etter jobb skulle jeg rett videre til Agria Samling på Hurdal Hotell. Så klokken 14.00 gikk turen hjem med Balder og deretter videre til Hurdal.

Kvelden ble avsluttet i Hurdal, med god middag og masse nyttig lærdom og jeg var vel ikke hjemme før 01. Og i Hurdal er det mye elg. Møtte to stykker på hjemvegen, og det er ikke spesielt morsomt på isete vei i mørket. Men jeg var blitt advart om å ikke kjøre fortere enn 60 km, da elgen er så og si overalt. Kjersti, bor i Hurdal og møter elg på hver eneste biltur!
Lørdags morgen var det tidlig opp og reiste på ny til Hurdal, det tok meg 20 min inn til hotellet, ikke spesielt langt unna m.a.o. Vi hadde ny dag med mye nyttig info. Kjempe morsomt. Og elgen møtte jeg denne dagen også, både frem og tilbake.
Søndagen, fikk jeg nok en bra treningsøkt med Lykke. Glimrende. Og pakke på senga fikk jeg også, av to stolte gutter som hadde handlet morsdagspresang:0)

En deilig søndag

2010-02-07T11:30:00.000-08:00

I dag har jeg og Balder og hundene hatt en flott søndagstur i nydelig vær. Og som bildet viser så fikk den yngste hunden i dag også prøve seg som trekkdyr. Bak satt Balder på akebrett og var storfornøyd, og rattet både hit og dit. Lykke er festet til akebrettet, så det er jo hun som står får trekkingen, men Chili fikk på seg sele og ble festet i Lykke, slik at hun også fikk erfare å gå med ting som suser og bråker bak seg, samtidig som hun satt fast. Det gikk akkurat som etter boka, Chili gikk på hun, og var godt fornøyd med å bidra litt. Det ble selvsagt fullt kaos i bånd og liner hver gang vi stoppet for da vemet hun både hit og dit, men man blir jo ikke utlært på en tur.
Chili "trekker" akebrett, halen hennes skjuler Lykke og helt bakerst gikk Hiff og Cobra.

Her har jeg tatt videopptak av hvor flink Chili er. Desverre er opptaket litt feil vei (aner ikke hvordan jeg skal få vendt det). Jeg går baklengs og filmer på en tynn snøete sti, så da skjer jo det som selvfølgelig måtte skje, at jeg faller. Og i løpet av ett sekund får jeg alle hundene over meg, og jeg bryter ut i latter. Måtte forte meg å skru av, slik at ikke kamera ble fullt av snø, så desverre ser man ikke slutten, der jeg har fem hunder over meg som alle vil leke "S".

Fem hunder hadde vi med på turen, for vår kjære laziba er på hjemme perm! I går Lørdag, var jeg en snartur hos Roy og Velaug og skulle hente en regndress, og da ville den gamle damen gjerne være med. Og jeg er jo ikke noe særlig myk for slike spørrende små dachseøyne.... og det er vel hennes privilegie å bestemme litt selv også. Helt greit det:0) Så hun ble lykkelig med. Vi reiste rett til Ellinor på middag. Laziba var i hundre hos Ellinor og gikk runde på runde og sjekket alt som var. Gleden var stor over å se igjen "Farmor", og resten av familien.

Her er søtnosen Laziba
Hun er i utmerket form, og er tynn og fin. Får Joggeturer flere ganger i uka, og er tydelig godt trent. Så tusen takk til Velaug og Roy som tar så godt vare på dronningen. Tenk å være så heldig å ha to familier som er så glade i henne, og å cruise litt hit og litt dit, ettersom man ønsker det selv:) Balder på akebrettet, koser seg i sola. Vi hadde en flott tur:)

PS! Her kommer en video fra LP konkurransen i Januar. Avstandskommandering. Sitt-Dekk-Sitt-Dekk. Dette var en video som egentlig skulle vært lagt ut på innlegget fra Lp konkurransen i januar, men som av ukjent årsak ikke ble med. Men her er det:)

Kongekrabber

2010-02-04T14:14:00.001-08:00

Vi har fått kongekrabber. Her er en av dem, ser kanskje ikke så stor ut på dette bildet, men det er den!

Og som vanlig her i huset så er det de minste i familien som er de mest nysgjerrige "S"

Balder og Chili studerer kongekrabben, og begge måtte også kjenne/snuse på denne kjempen av en krabbe. Balder titter på krabben

Jeg og Robin har faktisk klart å få en slik kjempe på kroken. For noen år siden var vi på besøk hos familie i Tana. En dag skulle noen av oss ut å la ungene fiske litt, vi kjørte ett stykke og fant oss en brygge. Den eneste fiskestanga jeg hadde med, var Robin sin barnestang. Kroken ble sluppet ut og vi ventet en stund. Plutselig var noe stort og tungt på kroken, jeg var helt sikker på att vi hadde fått på en gammel sykkel etc. Overraskelsen var derfor stor da det kom opp en krabbe. Og ikke nok med det, men dette var en høy brygge, og den hang på hele veien opp helt opp på brygga. På bryggen løp den rundt. Jeg har fanget krabber mange ganger, men da snakker vi om små krabber i oslo fjorden, dette er noe helt annet. Ikke kunne vi putte den i en ti-liters bøtte, slik man normalt kan med vanlige krabber! Robin og de andre barna fikk studert krabben og Lykke som også var med (bare 4 mnd.gammel) syntes dette var spennende. Den var vel nesten like stor som Lykke også, og hun hoppet og danset rundt dette rare dyret. Desverre ble den ikke sluppet ut igjen, men endte i gryta og ble spist på kvelden. Jeg smakte riktignok ikke på den, og mine forsøk på å sleppe den ut igjen nyttet ikke. Her skulle man smake kongekrabbe!

Noen år etter dette smakte også jeg på kongekrabbe, og det var jammen godt.
Mye god mat her. Nam, nå som krabbene er i fryseren gleder jeg meg til krabbemiddag:)

På helgebesøk til Pia

2010-02-02T04:38:00.000-08:00

På lørdagen reiste vi ned og besøkte Pia. Hun bor i Hvittingfoss med alle hundene. Dette er Zequita, hun var en bursdagspresang fra Meg, Mamma og Pappa til Pia. Zequita er blitt 10 år og var Pia's første egne hund. Hun har alltid vært inne hund, men har i perioder også kost seg ute. Når hun hørte at jeg kom var det full hopp og sprett på den gamle damen, så jeg måtte jo ned å hilse på henne. Hun og vår Tequila var veldig gode venner, like gamle og de to hadde mye glede av hverandre.
Her har Hiff, Lykke og Chili blitt hundegårdsbikkjer! I denne gården er det både tak og innemuligheter på platting. Valpene til Christian går her, fem stykker som er ca 4 mnd. blitt. De syntes selvsagt det var veldig spennende å få besøk. Men da Chili kom løpende inn og hoppet rundt, skvatt de alle sammen inn i hundehusene sine. Etterhvert ble de ganske så trygge på denne store saken, som ville leke, men helt trygge var de nok ikke "S". Her ute fikk de lov å være en stund, sosialisere valpene litt.

Chili i full lek med valpene

Og da fetteren min Morten og hunden hans King og kusinen min Kirsti med familie og dems hund Eyra kom ble det enda mer fart i hundegårdene. To nye hunder å hilse på, Chili var helt i hundre:) Hvem kommer nå?

Vi hadde det super koselig både to-bente og firebente, og jeg håper vi kan treffes slik flere ganger. På kvelden kom valpene inn og det var bare super artig for ungene. Både Robin, Balder, Julie og Max lå på gulvet med valper over seg. Her er valper, unger og voksne. Alle selfølgelig sittende og liggende på gulvet.

Takk for laget:0)

Gutta Boy's med bernerluer

2010-01-29T15:34:00.000-08:00

Dette har vært en koselig uke. Vi har hatt storfint besøk fra Spania da Pappa og AnneGrethe har vært hos oss. Ungene og vi har storkost oss, nå gleder vi oss bare til de kommer tilbake:0)

På torsdag fikk vi dessuten flotte Luer/halser i posten. De var kjempe fine, og tusen takk til kennel Roabamsen og Sissel som har laget dem:0) Guttene visste ingen ting, og de ble jublende glade da de fikk hver sin blå. Resten av kvelden var luene på, selv under barnetv tittingen. Robin troppet dessuten stolt opp på skolen dagen etter, og visstnok var det mange som gjerne ville ha slike, artig. Robin og bernerlua

Balder og berner lua, en tanke trøtt også.

En annen ting jeg har gjort er å meldt på Hiff i konkurransen Norges peneste Hund. Jeg gjør mye rart, men tenkte at det er jo morsomt. Hiff blir 10 år nå 29 februar, skuddårsbarn til og med, og da måtte jeg jo melde på den søte gamle damen. Og ikke før hadde jeg sendt inn bilde og tekst av gamlemor, så tenkte jeg at dette er jo artig for ungene. Og vips, fem minutter senere hadde jeg påmeldt både Robin "sin" hund Cobra og Balder "sin" hund Chili. Herregud, men men gjort er gjort. Så nå sitter jeg her og tenker stakkars Lykke da. Så det spørs om ikke Ken også får med en representant han også, om han vil eller ei. Lykke er jo like vakker hun! Så en liten impulsiv handling der jeg leste VG-nett nå i kveld, ble jo plutselig til ganske mye jobb. Måtte jo finne noen fine bilder og. Godt man ikke har alt for mye å gjøre, slik at man av og til kan gjøre slike sprø ting som dette!!

Hiff, nå også som kanditat til Norges Peneste hund "S"

God helg, alle sammen.

Endelig i gang igjen

2010-01-24T09:27:00.000-08:00

I dag har vi vært en hel dag i Flatebyhallen. Stod opp 07 og dro av gårdet halv 8. Vel fremme møtte vi Marianne og Chika, deretter kom Monica og Mira. Artig.
Jeg avsluttet forrige sesong med to stevner og ryk på begge fellesdekkene, så mitt mål for dagen var å bryte den trenden der. Jeg har ikke trent med Lykke siden før jul, men tok en økt fredagskvelden og en økt på lørdag. Måtte nesten bare gå igjennom. Hun startet treningen med ryk på fellesdekken, og snuste rundt. Frekke hunden. Dette må vi få en slutt på, så da måtte det bli litt kjeft. Deretter lå hun så fint så!
Var jo en tanke spent. En ting er å få det til på trening, men Lykke er ikke dummere enn at hun fint skjønner at det går ann å strekke strikken i konkurranser.
Men dekken gikk strålende, en fin 10'er og dagen var reddet for meg:0) Jeg var jublende glad, og det så vel nesten ut som jeg hadde vunnet hele konkurranser, slik jeg jublet for en fellesdekk! jeg var strålende fornøyd med damen. Resten av øvelsene gikk så der. Snille Monica tok video av oss. Resultatmessig i dag ble det ikke det helt store. Jeg trøster meg med ordene til dommeren om at hund og fører er begge veldig flinke, og det er ikke mye det står på, før alt er i boks. Så da er jeg egentlig fornøyd, tross en 22 plass, og det var faktisk ikke siste plass! Dekken var kjempe bra, men en bitte liten dobbeltkommando fra meg, så ble det 0. Vel, vel, vi melder oss på flere konkurransee. Det viktigste er fellesdekken, og at vi er i gang igjen. Nå får vi bare trene litt videre, så får vi se hvordan neste konkurranse blir. Marianne og Chika kom på 21 plass, så vi var nesten like gode i dag"S" Monica og Mira fikk til Stå under mars i kl.II, kjempe bra. Det ble 22 plass på dem og, av 44 påmeldte:)

Her kommer noen videoer fra i dag:

Fremadsending med Stå. Hunden skal på kommando løpe til kjegla, stå når den får kommando og tilbake i På plass.

Her kommer Dekk under mars.

Og så en øvelse som ikke gikk fullt så bra, Apport.

Kommandering på avstand. Sitt-dekk-Sitt-dekk

Chili - Khili Kotka av leeArmand 1 år i dag

2010-01-20T14:18:00.001-08:00

I dag er minste"barnet" 1 år:0) Chili

Ett årsdagen til Chili kommer vi til å huske godt, det var nemlig også da kontoret og jobben til Ken brant ned til grunne! Skikkelig kjedelig. Men det beste av alt var att to personer som var i bygget kom seg ut. NSB hadde sett flammer fra togsporet og hadde fått med seg at det bodde en person i bygget, og kom seg opp og vekket han og personen som også var tilstedet der. Sånn flaks! Bygget ble totalskadet, og hele taket er rast ned.

Brannmannen i bakgrunn titter inn på kontoret til Ken. Ikke mye igjen av dette bygget. I hele dag har veien forbi vært stengt, så blir det spennende å se hva de finner ut av. Sist jeg hørte var en teori at det startet i gatekjøkkenet, som også holdt til der. Jeg håper bare kattepusen som også bodde der kom seg ut!

Hjemmekos

2010-01-17T05:06:00.000-08:00

Noen bilder fra helgen:

Balder og Chili trener

En populær kar med go`biter
Robin på skøyterRobin og kompisen Ulrik
Lykke og Chili koser seg i skogen

Og se hva vi fant i skogen, ett hinder! Og da ble det en økt med litt trening. Man kan ikke la en slik sjangse gå i fra seg. Chili måtte vise at hun også kan hoppe, og hoppet frem og tilbake på treet i bakgrunnen:0) Hun har m.a.o skjønt hva ordet "Hopp" betyr. Lykke i spranget

Dette er faktisk ikke Hiff! Tro det eller ei, men det er Chili som ligger og tygger en pinne.

Lykke

Chili

God Helg

2010-01-15T12:26:00.000-08:00

Unger og hunder koser seg i snøen. Her er det Robin og Balder som står snowboard. Godt man har storebror som kan lære en litt av hvert.

Gutta på vei opp bakken.

Før det bærer av gårdet nedover igjen.

God helg alle sammen:0)

Kald- kaldere- kaldest

2010-01-11T01:08:00.000-08:00

Fortsatt masse deilig snø, det er jo bare så flott og fint ute. Hundene har blitt rene idrettsutøvere der de gamper runde på runde med Ken på ski. Gamlemor Hiff holder koken, og syntes tydeligvis det er gøy, tar nemlig ledelsen så ofte hun kan. Chili har mer enn nok med å jakte skitupper som forsvinner og dukker opp igjen, og er godt forberedt til ski løypene på Hafjell, til vinterferien. Der er det som kjent en tanke mer folk, så greit å være forberedt til det kaoset som ofte råder i løypene der!

Her på Dal er det nå kjørt opp løyper, men ofte er det like artig å gå sine egne stier og turer. Folk er det knapt nok uansett, men elgen og reven titter stadig frem:) Kan man få det bedre.

Mercedesen sviktet i kulda, men etter noen dager på verksted og 10.000 kroner fattigere, er det blitt liv i den gamle bilen igjen. Ikke alltid like morsomt med gamle biler i denne kulda, alt fryser og både folk og dyr må klatre inn dører, vi vanligvis ikke klatrer inn igjennom"S". Og en annen artig ting, er at jeg sjelden skraper vinduer på utstiden av bilen! Her er isen nemlig på innsiden av rutene... Godt vi også har den store bilen (suburban), slik at vi har kommet oss rundt i kulda. Jeg har brukt noen dager på å titte etter ny bil, og det er ganske artig. Har funnet mange fine, så jeg pruter litt her og litt der for å få mest ut av pengene, så får vi se om det blir "ny" bil snart:0)

Vår kjære gamle bil, mercedesen. Her uten både snø og is:0)

Jeg må fortsatt holde meg inne, og ikke puste inn kald luft. Kjedelige greier, godt det har vært litt salg rundt omkring, slik at man har noe å gjøre:0) Treningen med Lykke har ligget helt dødt, men vi fikk til en aldri så liten treningsøkt inne i går. Jeg har meldt på LP konkurranse nå i januar, og det kan bli spennende å se hvordan det går. Målet var jo opprykk til kl. III på den konkurransen, men for tiden har ikke målene vært de viktigste, så vi gjør vårt beste og tar det som trening. Lykke er også en smule forvirret for tiden. Innbilt drektig og med melk i puppa og på i herdig jakt etter noen valper hun kan ta hånd om:)

Her en kveld lå hun og sov i stua, og jeg så på ett dyreprogram. Der dukket det opp noen nyfødte valper som pep og ynket seg. Og dermed spretter Lykke opp og titter under magen sin, og da det ikke var noen valper der, var hun kjapt bak i rompa for å se om det var noen på veg ut! Da det heller ikke var noen valper her, ble huset, hundesenger, tepper etc luktet og snust på for å finne disse små som hadde laget lyd! Og jeg hadde morsom underholdning resten av kvelden:0) Chili syntes nemlig dette var veldig spennende og vandret etter Lykke og tittet med store øyne på hva som skjedde og kunne ikke skjønne hva de lette etter. Men hun hjalp da til, og snuste i herdig hun og, he-he, artig.

Chili er fortiden barn nr. 3 i huset og er med å leker. Hun henger i rompa til Balder, og biler som suser av gårdet og leker med rare lyder er favoritten. Hun kan sitte slik å følge med på Balder i timesvis. Så er de litt inne på romme, og graver litt i lekekasser, og nye leker blir snust på. Hun står forsiktig bak han og lukter og titter, og dytter i leker og finner frem nye, he-he. Bare så søt. En skikkelig nysgjerrig hund. I starten, deltok hun nok litt for aktivt! Da ble nemlig biler i fart plukket opp, tårn dyttet til, slik at de raste etc. Og ordene Nei Lilly, gikk stadig igjen. Og jaggu hørte hun ikke på han også, og det er artig å se komunikasjonen de to i mellom, og det å ikke få være med på leken, men å bli dyttet ut av rommet av en bestemt to-åring, var nok det som hjalp mest. Så nå deltar hun på en mye roligere måte, stakkars liten. Mange fine leker her:0)

Godt Nytt År!

2009-12-31T09:59:00.001-08:00

Romjula her i huset har vært rolig. Det "selv plukkede treet" kom inn lille juleaften og ble pyntet, det ble ett tre fullt av ting barna har laget. Alt fra engler, filthjerter, nisser, lenker etc. Med bomull som snø, og litt julekuler etc. Kjempe koselig.
Julaften var vi hos mamma, med masse god mat og selfølgelig var nissen innom.
En flott julenisse som kom innom:0)
Deretter kom noen spennende dager med mange nye leker som måtte sjekkes opp "S". Vi er jo vanligvis på hytta, men ikke i år. Jeg ble syk igjen og har vært frem og tilbake mellom lege og legevakt, avhengig av hvem som har vært åpen. Kjedelige greier.

Da jeg kun har vært inne, har Ken stått for alle turene med hundene. Og jeg har ikke vært noe særlig misunnelig! De har fått seg flotte skiturer, gjerne to lange turer hver dag, i deilig snø og flott føre... Ken har mobil med gps, så jeg har vært så "heldig" å få sittet hjemme ved pc'en og sett hvor turen har gått:( De har fått seg mange fine mil på ski, og de har kost seg alle sammen.

Her er de hjemme igjen, etter nok en fin skitur:0)

Da det har vært så kaldt ute har Balder vært inne med meg, men Robin har også fått seg mange fine skiturer, og aketurer med kompiser. Når Robin er med på ski, er det ofte han snørekjører med Lykke, til stor glede for dem begge.

Vi hadde meldt på Chili på romjulsutstillingen i Leto hallen. Ken og Chili tok turen opp. Og tusen takk for hjelpen Toril (Bråthen), for at du kunne stille Chili og passet på henne, mens Ken leverte arbeidsbilen til bilforhandleren. Chili fikk en flott kritikk, men var desverre for hvit for denne dommeren.

Takk for ett flott år som har vært. Vi ser frem til 2010 :0)

Godt Nytt År ønskes dere fra Kennel Lykkegjengen. Cathrine, Ken, Robin og Balder, Hiff, Lykke, Chili og Cobra

Lille Julaften

2009-12-22T21:36:00.000-08:00

Bare èn dag igjen:) Ute er det skikkelig julestemning, hvitt på trærne og kaldt. Håper det varer, det er bare så trist med varmegrader på julaften. I dag skal gutta på leting etter ett passende tre. Det er blitt juletradisjon, med pølsegrilling og kakao i skogen, og deretter å dra hjem juletreet på kjelke. Jeg skal jobbe, men tenker vi får det super koselig i dag, med masse god julestemning og forventningsfulle barn:)

Lykke

Hiff

Cobra
Chili

Jeg har tatt bilder til julekort. De ble ganske søte med luene, Chili satt som en prest for å ikke miste det som var på hodet. Hun er ivrig for tiden i å høre på meg, da vanker det jo godbit:0) Og det ble det denne gangen også, ho-ho

Kennel Lykkegjengen ønsker alle sammen en riktig God jul og ett Godt nytt år.

Det nærmer seg jul

2009-12-17T12:00:00.000-08:00

Tida flyr av gårdet, og snart skal julen ringes inn. Vi gleder oss masse. I kveld har jeg og ungene laget marsipan, nam...

Som en liten oppsummering av de siste dager, så er formen mye bedre, og da får man gjort så mye mer. Og Lykkemor har også fått sine treningsøkter:)

Det blir også mye julegave-handling for tiden, men jeg ligger godt an. Pakker til tre stykker igjen, så det skulle vel gå bra. Ellers har svigermor flyttet inn i ny leilighet, så mange av kveldene har godt med til å være der. Det borres og ordnes slik at bilder og knagger etc. kommer på plass. Det fine er at i underetg. er det parkeringshus, og det passer meg perfekt i dette været her. Godt og varmt er det også der, da det ikke er trekkfulle vinduer/ eller åpninger inn. I bygningen er det 6 leiligheter fordelt over to etg. Tre leiligheter i hver etg. Så man kan trygt si at det er god plass i leiligheten. Under er det bank og en butikk, og her kommer det fine inn. Da disse stenger, og det er vel i 15-16 tida, er hele garasjeanlegget tomt. Kun bilene til 6 leiligheter. Så her har jeg og Lykke fått oss vår egen treningsbane!

Ja Chili får selvsagt også trening, og Hiff og Cobra koser seg oppe i leiligheten, helt suverent:) Så vi blir nok mye på Jessheim fremover tenker jeg "S".

Juleavslutning på Øvre Romerike, hundene i godbitsøk.

På onsdag var vi på juleavslutningen i avd. Øvre Romerike. Det ble tent bål og servert gløgg og pølser, kjempe trivelig. I tillegg var det mange hunder med og alle føyk om hverandre. Chili var opptatt med å leke, Lykke var på pølsejakt, Hiff gikk nok innimellom alle og fikk kos og Cobra sprang nok både litt her og litt der. Denne kvelden hadde vi også siste trening med Arild før nyttår, så nå er det bare å trene masse før januar konkurransen. Jeg satser som vanlig høyt og målet er selvsagt opprykk til klasse III. Men helt ærlig så spørs det om det går. Men jeg har i hvertfall satt meg ett mål, så er jeg rett og slett nødt å trene beinhardt i tida som kommer. Ingen juleferie på meg og Lykke m.a.o, men dette er jo bare gøy. Og hjemmelekse av Arild fikk vi i dag og:0) En flott kveld hadde vi.

Hundekurset ble avsluttet på mandag. En flott kveld det og. Jeg og deltagerne syntes nok det var en tanke kaldt. Og det var ikke rart, for da jeg kom hjem viste termometeret -9 og en time senere viste det -12,4. Vi starter opp igjen mandag 04 januar, og da starter også nytt kurs. Mer info finnes på hjemmesiden: http://www.kennel-lykkegjengen.com/ under siden "Kurs".

Det er en flott gjeng som har gått på kurs, og nå kan hele gjengen både fremadsending med stå, avstandskommandering, vi har begynt med Apport, hele LP kl.I programmet, dekk u.mars er påbegynt etc. Det er virkelig artig å holde kurs for en slik gjeng, og det er gøy å se hvor langt man kommer når det også blir øvd hjemme mellom kurskveldene, og hvor langt man egentlig kommer på "bare" 8 kvelder, og ved å trene riktig:0)

Over til noe annet. To av våre fôrhunder skal ut å reise i jan. De har derfor fått seg hvert sitt reisebur. Troya i buret til venstre og Fanta til høyre. Dette er i følge fôrvert blitt det nye favoritt stedet deres, og de storkoser seg i disse baggene:0) Turen går til Gran Canaria, bort fra snø og kulde og jeg kan tenke meg at de to frøknene kommer til å kose seg. Spesial leilighet er ordnet, med gjerdet rundt plenen, og da skulle nok det meste ligge til rette for en deilig ferie. Heldig grisene:0)

Troya og Fanta

Lucia tog med avd. Øvre Romerike

2009-12-13T13:01:00.000-08:00

I dag søndag var det Lucia dagen. Jeg hadde av ren glemsomhet lovet å hjelpe svigermor med å henge opp bilder(hun har nettopp flyttet inn i ny lelighet). Men i steden ble svigermor invitert med i Lucia tog "S". Da jeg hadde ett par timer til rådighet før oppmøtet, satt jeg i gang å sy litt pynt til hundene. Og man tager det man har. To gamle gardiner ble funnet frem og sydd om til dekken, og så sydde jeg på litt pynt. Riktig stilig. Hiff måtte ha en gardin alene, mens Lykke og Chili kunne dele en! På toppen av gardinen var det påsydd søm, beregnet som feste til gardinstang. Denne var hvit/sølvfarget og gjordet seg godt som "krone" rundt nakken. Den eneste som ikke fikk dekken var Cobra, som i steden fikk litt pynt rundt halsen. Dermed bar det av sted. Og med tre bernere med dekken, og med Chili som svinset rundt og skulle hilse på alt og alle, så fant jeg raskt ut at dekkenet også burde vært festet rundt magen. Men det får vi fikse til neste år:)
Lykke med Lucia pynt.

Chili med Lucia Pynt.

Hiff med Lucia Pynt

Vi gikk Lucia toget og kom opp på plassen foran Eidsvoll bygningen. Der var det mange mennesker og bygningene var åpne. Det var pyntet med fakler på stiene og da mørket kom ble det bare så koselig. Deretter ble det pause med kaffe og lusekatter utenfor museet, før turen gikk samme rute tilbake til utgangspunktet ved gamle nebbenes. Takk Mari-Ann for kjempe gode lusekatter:) På vei tilbake ble det en ny stopp foran Eidsvollbygningen slik at vi fikk bildet av berner toget. Balder, Robin og Cobra i vogna som Z dro.

Hiff, Ellinor (moren til Ken), Balder i vogna, Robin, Lykke og Cobra.

Jeg fikk ikke telt nøyaktig antall på hunder og folk, men jeg syntes vi lagde ett flott tog. Dette blir vi med på til neste år også, og dekken til Cobra har Robin allerede begynt å sy på:0)

Her er Berner-Lucia Toget

Førjulstid

2009-12-11T13:29:00.000-08:00

Endelig begynner formen min å komme seg litt, det er fjerde uka med svineriet og det hadde satt seg skikkelig i brystet. Men etter nye medisiner, denne gangen noen som skulle rense/tømme/lufte lungene nedenifra, så ser det ut til at det slipper tak. Hele familien har nå vært igjennom, og det er jo godt det er jeg som ble den dårligste og ikke en av ungene, bank i bordet! Jeg har nemlig hørt at man kan få det to ganger, så her er man tydeligvis ikke helt sikret. Jeg går fortsatt på full dose med medisiner, og måtte faktisk få mer i dag, men nå er det nesten ikke hosting lenger og ikke fullt så mye slim. Så da må det vel snart gi seg. I dag var jeg også på jobb, og det var jammen deilig. Jeg har hatt permisjon (forlenget fødselspermisjon med Balder) frem til januar. Men en veldig hyggelig barnehagebestyrer ringte meg i August og lurte på om jeg ikke ville jobbe litt også, ikke bare ha permisjon "S". Så siden August har jeg og Balder kost oss i en ny barnehage. Ett fantastisk flott sted. Helt ny barnehage, med de privilegier det innebærer, hyggelige ansatte, søte barn og en veldig hyggelig bestyrer, som driver barnehagen på en flott måte. Veldig ryddige forhold og med ett lederskap som jeg er virkelig fan av. Så i dag har det vært deilig å være tilbake i jobb! Ikke alltid man føler det kanskje, men det var så koselig å få telefon om at de savnet meg på jobben og at de gledet seg til at jeg kom. Jeg har selvsagt ikke vært borte i 4 uker, men tida går sakte når man går slik hjemme. I dag har vi bakt pepperkaker med barna, store hjerter som vi skal pynte på mandag og som de skal få med seg hjem. Vi har lagd julenisser og filthjerter med pynt på, lagd poser med malte avtrykk til alle pakkene barna har laget. Vi pakker nemlig også inn det barna har laget og klistrer på pakkelapp, slik at foreldrene får en stor overraskelse på julaften. Forrige fredag var det juletrefest med nisse og pakker til barna, og nå til mandag er det Luciafest. Morsomt. Både jeg og Balder koser oss glugg i hjel, og det er godt å se at slike barnehager finnes:)

Pepperkake hjerte Robin og Balder har laget hjemme. Det blir ikke få runder med kakebaking, men det er jo bare så kos med ungene:)

På hundefronten har det desverre fortsatt ikke blitt mye trening på Lykke og Chili. Turer får de nok av, Ken springer skogen både frem og tilbake og vel så det. Og Ken er overbevist om at Hiff bare har så godt av mosjonen, akkurat som en gammel bil som får rensket opp, ved litt ekstra fart av og til. Så Hiff henger med hun på turer "S". Jakter faktisk elgen av og til og. Og med en gang de kommer bort fra skogsbilveiene og inn på stier i skogen, ørner hun rundt som en bajas, og syntes det bare er så kult. Så det er da fart i den gamle damen enda:)

De to siste ukene har jeg vært mest mulig i ro, og for første gang kom jeg på trening til Arild uten å ha trent noen ting i mellom! Og det merket jeg jo godt, kan man si. Øvingen er jo det man gjør hjemme, i mellom treningskveldene, det er jo da vi bygger fundamentet. Men, akkurat nå var det viktigere å holde kroppen i ro, og bli frisk igjen. Jeg har allerede begynt nedtellingen til neste konkurranse, og så fryktelig god tid har vi ikke. Onsdagen var nok en flott treningskveld, og på grunn av ingen øving hjemme, kom det tydeligere frem hva som trengtes å øves på. Lykke gjentok nemlig feilene, hun gjorde i siste konkurranse, slik som å dilte etter meg når jeg har satt henne fra meg i eksempelvis Stå. Dessuten kan hun nå øvelsene veldig godt og gjør det snart selv uten kommando, og det vil vi jo helst ikke. En annen ting vi fikk trent på var at hun ikke skal gå etter dommerens kommando, for det er hun også i ferd med å lære. Hver gang Arild sier er dere klar, så er hun veldig klar! Det er nesten så hun begynner øvelsen uten meg! Lykke lærer ting veldig fort og er veldig årvåken overfor kroppsspråket mitt, så vi fikk pirket på mye ting, artig. Så da kvelden var over, dro vi hjem og tok en økt hjemme også. Som sagt så er det jo der øvingen skjer og bortplukking av feilene våres. Og så viser vi frem ukas jobb for Arild, og får nye ting som må plukkes bort til neste uke, og slik går det fremover i forhåpentligvis rasende fart.

En annen dame som hadde god utbytte av onsdagstreningen var Chili. Hun har fått en veldig fin vane/uvane og det er å bjeffe når jeg trener på onsdagene! Dermed ble det kjøpt inn bjeffehalsbånd. Det lukter sitron enda av henne, så noen spruter ble det nok. Men fortsatt så har hun ingen anelse om hvor dette kommer fra, men innbiller seg at det er bakken. Etterhvert på onsdagen, så jeg hun prøvde diverse "jakt" hopp, hver gang hun bjeffet, liksom for å slippe unna hele spruten. Men den gang ei, og den lille damen ble kjapt lei og la seg etterhvert ned og var stille:0) Og da det endelig var hennes tur til å trene, var hun veldig fornøyd. Hun fikk en lang økt, nesten en time, sammen med alle de andre. Fremadsending har hun også begynt å lære seg, og det er virkelig en flink bernergjeng som trener der hver onsdag. Nå er både apporten, innkalling med stå og fremadsendingen i boks på de fleste. Kjempe gøy å se, og jeg håper vi ses i Enebakk i januar;)

God førjulstid:)